-
Period: 500 to 1500
Middelalderen
Tiden mellom antikken og renessansen
Kunsten hadde verdiperspektiver: det viktigste var størst og i midten
Religion og Gud var sentralt, kunsten var gjerne pedagogisk siden få kunne lese og skrive
Religiøst innhold, høvisk - ridderdiktning, fokus på livet etter døden pga. kristendom - Divina Commedia, Helgenlegender - Passio Olavi, fokus på kjærlighet, vikingtiden - sagalitteratur, Snorre Sturlason, litotes = underdrivelse -
Period: 1350 to
Renessansen og humanismen
Gjenfødelse av antikkens mønstre og idealer, heltene begynte å tenke (Hamlet og David), inspirasjon fra gresk billedhoggerkunst
Bildekunsten var realistisk og flerdimensjonal, nakne kropper, flertydige følelser (Mona Lisa), sentralperdspektivet, mennesket i sentrum, antikken et forbilde, realisme og perfeksjonisme, kunstneren viktig. Humanismen forberedte reformasjonen - trykkekunsten, både religiøs og verdslig kunst om hverandre, Dekamaronen inspirert av antikken og muntlige fortellinger -
Period: to
Barokken
Autoritet, makt og prakt, kontrast mellom lys og mørke - clairobscur, sterke kontraster og dramatikk, hyperbol, følelse av en ukontrollerbar tilværelse, enevelder, vitenskap og tenkning - aksiom, barroco - uregelmessig formet perle, bølgete linjer, livet etter døden, dødsangst, kontrast og hyperbol, Kingo - salmer - far, verden, far vel. -
Period: to
Opplysningstiden
Framgang og frigjøring, rasjonalisme - fornuft, empirisme - erfaring, økt sekularisering, framskrittsoptimisme - kunnskap, like rettigheter.
Reiseskildringer, Norske Selskab - påvirket løsrivelsen fra Danmark, Holberg skildret i "Niels Klims reise til den underjordiske verden" en verden med flere ulike samfunn hvor kjønnsrollene blant annet var snudd på hodet, som er relevant også i dag -
Period: to
Romantikken
Universalromantikk - ideer og forestillinger som gjør seg gjeldende over landegrenser
Nasjonalromantikk - knyttet til framveksten av en egen nasjonal identitet og nasjonens særegne kultur.
Dagens syn på naturen stammer fra romantikken
Stadig søkning etter noe annet er romantisk (Faust)
Welhavens "Digtets Aand" er et metadikt hvor kunstynet hans kommer fram
Blikket rettet bakover
Liten produksjon
Bunden form, klassiske regler
Gjennomarbeidete dikt
Intelligenspartiet - for dansk-norsk samarbeid -
Period: to
Overgangen til et eget norsk skriftspråk
Aasen og Landsmaalet, fikk støtte av Vinje
Knudsen og Riksmaalet, fikk støtte av Ibsen og Lie
Jamstellingsvedtaket 1885 -
Period: to
Mellom romantikk og realisme
Realismen kom - skulle være sann uten å forskjønne
Overgangsperioden kalles poetisk realisme
Norges første samfunnskritiske roman kom - Amtmannens døtre (1855)
Tendensroman
Bjørnson kombinerer romantikk med framtidsoptimisme, Aasen opplyste, ga gode eksempler, gledet og underholdte gjennom diktningen sin
Avisene vokste fram og gjorde litteraturen dagsaktuell
Forfatteren ble både poet og kommentator (Ferdaminne frå sommaren 1860)
Bjørnson og Ibsen tok med seg realismen fra utlandet på slutten -
Period: to
Realisme, naturalisme og nyromantikk
Realismen:
Objektiv og sann skildring, positivistisk syn, fri vilje, valgmulighet, rasjonalisme, samfunnsorientert med vekt på borgernes problemer, realistisk - utvelgende, Kielland
Naturalismen:
Deterministisk og pessimistisk, biologiske drifter, fattigdom og livets mørkeste sider, realistisk, detaljrik, dokumentarisk, Skram
Nyromantikk/symbolisme:
Individualistisk, irrasjonelt, psykologi, følelser og sterke opplevelser, fremmedgjøring, symbolsk, modernistisk, Hamsun -
Period: to
Tradisjon og fornyelse
Realisme og modernisme preget hele perioden
Nyrealisme først, krigslitteratur sist.
La belle époque, optimisme til 1914
Tradisjonalisme
Modernisme
Ekspresjonisme
Surrealisme
Moderne verden, nye medier
Nyrealisme
Kulturkamp
Psykologiske romaner i 30-årene
Stream of consciousness
Stor variasjon i norsk lyrikk
Sentrallyrikk og upoetiske motiver om hverandre
Kamplyrikk
Dramatikk -
Period: to
Konflikter innad i norsken
Motsetninger innad i leirene
Radikale og konservative former
Språkpolitikk ble partipolitikk
Reformer som fremmet samnorsk før krigen (1938)
Reformer som kløyvet språkene etter krigen
1958 og 1981 fjerner de radikale formene, rydder opp i språkene
Bokmål blir kun tradisjonelt
Nynorsk får omgjort jamstille former til sideformer
Dialektene kommer og får større aksept -
Period: to
Etterkrigslitteratur
2VK over, angst, frustrasjon og lidelse
Eksistensialisme
Absurdisme
Fra varm til kald krig
Ungdommen dannet en motkultur
Postmoderne samfunn
Etterkrigslitteratur i Norge
Heltefortellinger
Tradisjonell og modernistisk litteratur
Strid om modernistisk form
Variasjon i prosa og essayistikk
Postmodernismen
Metatekster -
Period: to
Samtidslitteratur
Typisk utypisk
Endringer i mediesituasjonene
Vanskelig å skille mellom fiksjon og virkelighet
Fantasy og eventyr blir mer populært
Mimimalisme - alt overflødig skal vekk
Store fortellinger med mange involverte
Kroppen mye omtalt
Krim blir populært
Gud og meningen med livet
Metahistorier og fantasi
Stort mangfold i lyrikken
Få klare tendenser -
Period: to
Flerkulturelt språk
Innvandrere tar med seg språk
Multietnolekten kebabnorsk
Samnorsken dør ut offisielt i 2002
Bare hovedformer på bokmål
Sideformer fortsatt på nynorsk
Nye ord gjennom f.eks mat
Kristne navn holder koken
Innvandrere bringer med seg navnetrender
Dialektbruken fortsetter
Importord som computer inntar norsken
Puristisk språkpolitikk for å minimere innvirkningen det har på språket