Norsk flagg

Norsk språkhistorie

By Fridi
  • 2 BCE

    Indoeuropeisk og germansk

    Indoeuropeisk og germansk
    Indoeuropeisk er en språkfamilie, som utviklet seg til flere språk. Germansk er en av disse språkene. Vi snakket germansk i Skandinavia, sentrale deler av Europa og på de britiske øyene.
  • Period: 1 CE to

    Norsk språkhistorie

  • 200

    Urnordisk

    Urnordisk
    Urnordisk var en nordisk variant av Indoeuropeisk og det er det eldste språket vi kjenner til i Skandinavia. Språket hadde innskrifter i runer som sitt skriftspråk.
  • Period: 200 to 800

    Urnordisk

  • 800

    Norrønt

    Norrønt
    Urnordisk utviklet seg etter hvert til norrønt. Norrønt ble snakket i Skandinavia, men vikingene tok også med seg det norrøne språket til Island, Grønland og Færøyene. Runene ble erstattet med det latinske alfabetet på denne tiden. Man regner med at skriftspråket ble skrevet omtrent slik folk snakket.
  • Period: 800 to 1350

    Norrønt

  • 1349

    Svartedøden

    Svartedøden
    Svartedøden var en pandemi som rammet Norge fra år 1349 til 1350. Den kom med rotter og lopper til Bergen med et skip. Mange av de som kunne lese og skrive døde. Det var flest prester som kunne lese og skrive og de dro rundt på gårder for å helbredet og velsigne folk som ble syk, derfor ble de smittet og døde. På grunn av dette stoppet utviklingen av et norsk skriftspråk opp.
  • 1350

    Hansatiden

    Hansatiden
    Hansatiden var en tid fra 1350 til 1750 hvor handelsmenn drev mye handel mellom Tyskland, Nederland og Bergen. Denne tiden påvirket språket og vi fikk mange låneord fra Tyskland og Nederland. Dersom vi prøver å lese gammel nederlandsk, så kan vi forstå mye av tekstene fordi det er så mange likheter med vårt skriftspråk.
  • Period: 1350 to 1500

    Mellom-norsk

    Mellom-norsk kalles en periode av det norske språket som varte fra 1350 og til 1500. Språket utviklet seg fra norrønt til mellom-norsk. Talespråket begynte å bli påvirket av dansk og tysk, og skriftspråket endret seg fra å bruke runer til å bruke det latinske alfabetet.
  • 1380

    Union med Danmark

    Union med Danmark
    Etter svartedauden var Norge et lett bytte og i år 1380 ble Norge en del av Danmark. Perioden hvor Norge var i union med Danmark blir kalt "den 400 års lange natten" og under perioden forsvinner nesten alt av det norske skriftspråket.
  • Period: 1380 to

    Dansketiden

  • 1397

    Kalmarunionen

    Kalmarunionen
    Kalmarunionen var en politisk union mellom Norge, Sverige og Danmark. Unionen ble opprettet i 1397 under ledelse av dronning Margrete den 1. og brøt sammen i 1521 på grunn av at Sverige erklærte seg uavhengig.
  • Period: 1500 to

    Moderne norsk

    Moderne norsk er en periode i den norske språkhistorien som varer fra 1500 til nåtiden og kommer etter perioden mellom-norsk. Moderne norsk deles inn i tidlig moderne norsk(1500-1814) og nyere moderne norsk (1814-nå).
    Begge skriftspråkene bokmål og nynorsk, som ble utviklet fra riksmål og landsmål, brukes i dag. Språket i Norge har mange forskjellige dialekter.
  • Langt øst i Kråkelund

    Teksten “lante oster i Kraakelund” altså langt øst i Kråkelund er den første teksten som anses å ha blitt skrevet på norsk. Den handler om et bryllup som alle dyrene i skogen er invitert til. Teksten er originalt en sang, men siden ingen kan melodien, så leses den som en tekst.
  • Johan S. Welhaven

    Johan S. Welhaven
    Johan Sebastian Welhaven var en kjent forfatter og samfunnsdebattant. Johan mente at vi burde beholde det danske skriftspråket, mens Henrik Wergeland mente det motsatte. Dette var en av grunnene til at Henrik og Johan var rivaler. De var uenige i mye og hadde flere "beefs" i avisen. Han forelsker seg dessverre i Camilla Collet, lillesøsteren til hans fiende og de er kjærester for en liten stund.
  • Henrik Wergeland

    Henrik Wergeland
    Henrik Wergeland var en kjent forfatter og samfunnsdebattant. Han var en av de mest kjent personene i Norge i hans tid og var veldig berømt for sin romantiske poesi. Henrik mente at vi burde fornorske språket og han påvirket språket gjennom de kjente diktene sine. Han var også Johan s. Welhaven sin rival og Camilla Collett sin storebror. Henrik døde i 1845.
  • Knud Knudsen

    Knud Knudsen
    Knud Knudsen var norsklærer og språkforsker og var en viktig person i debatten om skriftspråket i Norge. Han ønsket å fornorske det dansk-norske språket. Knud blir kalt riksmålets far og bokmålets far på grunn av hans sterke bidrag av grunnleggelsen av de to målformene.
  • Camilla Collett

    Camilla Collett
    Camilla Collett var en forfatter og kjempet for kvinnesaker. Hun var den mest betydningsfulle norske kvinnelige forfatter på 1800- tallet og skrev om kvinners stilling i samfunnet. Camilla var Henrik Wergelands lillesøster og forelsket seg dessverre i storebrorens rival, Johan S. Welhaven. Familienes rivaleri førte til at hun måtte velge mellom Johan og familien.
  • Romantikken

    Romantikken
    Romantikken er en epoke som oppstod i Europa ved inngangen til 1800-tallet. Epoken var de store følelsenes tid og nasjonalfølelsen var sterk hos folket. Dette var en av grunnene til at folket ville være uavhengig av Danmark og heller være et eget land. Det gjorde også at folket ville ha et eget skriftspråk og ikke skrive dansk.
  • Norge får egen grunnlov

    Norge får egen grunnlov
    Hurra! Den 17. mai i 1814 fikk Norge egen grunnlov og løsrev oss fra Danmark. Folket fikk i denne tiden en stor nasjonalfølelse. Norge hadde blitt et eget land og da ønsket folket et eget skriftspråk.
  • Asbjørnsen og Moe

    Asbjørnsen og Moe
    Peter Christian Asbjørnsen og Jørgen Moe er to kjente norske personer. De ville samle norske folkeeventyr og i 1837 begynte de to å samarbeide om å dra rundt i Norge og samle fortellinger og eventyr som til da bare ble fortalt muntlig. De synes det var litt vanskelig å skrive slik som folk fortalte det. Det gjorde at de skrev inn norske ord i eventyrene og var med på å fornorske språket.
  • Ivar Aasen

    Ivar Aasen
    Ivar Aasen var en norsk språkforsker og dikter. Han var en språkentusiast og anses som nynorskens far. Ivar ville gi Norge det norske språket tilbake og ville skape et nytt språk, basert på forskjellige dialekter i Norge. På 1840 tallet reiste Ivar rundt om i Norge og samlet inn ord og utrykk. Han lagde skriftspråket som kaltes landsmålet og som senere ble grunnlaget for den moderne nynorsken.
  • Kildeliste nr 2