Verdenshistorien

Ut av Afrika - KAPITTEL 1

200,000 BCE

Ca 2,5 millioner år siden dukket det første "ekte mennesket" opp, "Homo habilis".

Jegere og Samlere - KAPITTEL 1

50,000 BCE

Tidligste menneskene levde i flokker på 20-30 personer på stadig leting etter mat. De kledde seg i skinn, og i takt med årstidene og dyrevandringene flyttet de på seg. Vi kaller dem derfor jeger- og samlersamfunn. Næringsgrunnlaget var jakt og fiske, og innsamling av bær, nøtter, frukt og planter.

Jordbruk - KAPITTEL 1

12,000 BCE

Etter den siste istiden slapp taket, etter 100 000 år, steg temperaturen drastisk på jorda. Jegere og samlere slo seg ned i områder der det var stabil tilgang på mat. Fjellene og skogene var fulle av ville sauer og kyr, og i dalstrøkene og langs elvene fant menneskene viltvoksende hvete, rug og bygg. Behovet for å flytte videre ble mindre. Frø av de ville kornslagene ble plantet og nye dyrkningsmetoder ble utviklet. Mennesket lærte seg å utnytte dyrene mer målbevisst enn før.

Sivilisasjoner - KAPITTEL 1

5500 BCE

Mellom 5500 og 3500 år siden oppsto det en samfunnsform med større geografisk omfang og spesialisering. De første sivilisasjonene dukket opp forskjellige steder i verden (Mesopotamia (ca. 5500), Egypt (ca. 5000) og Kina (ca. 4000)). Sivilisasjoner besto av langt flere mennesker og omfattet mange byer og bosettinger i et stort område.

Antikken - KAPITTEL 2

800 BCE

Antikken er en betegnelse på perioden fra ca. 800 f.Kr. til ca. 500 e.Kr. Dette var en storhetstid og blomstringstid for gresk og romersk kultur.

Antikkens hellas - Polissamfunnet - KAPITTEL 2

700 BCE

To sivilisasjoner: Hellas og Romerriket Ulike styreformer i "gamle dager":
- Direkte demokrati i Athen (radikalt demokrati)
- Konge og Prestemakt i Egypt og Mesopotamia (korrupsjon) Bystat/Polis (800-200 f.kr)
= den grunnleggende sosiale enheten hos grekerne
- Bykjernen, andre var bønner
- Status som borgere
- Flere bystater med noen 1000 innbyggere
- Ulike styreformer
- "Polis hører til naturens orden. Mennesket av natur er et polis-vesen"
Sitat, Aristoteles, filosof

Sparta - KAPITTEL 2

600 BCE

I Sparta fantes det en folkeforsamling, et råd og to konger. Vanlige borgere hadde imidlertid ikke den samme innflytelsen på politikken i Sparta, som i Athen. Sparta var mer et oligarki (er en styreform hvor den politiske makten er samlet hos en liten gruppe mennesker, såkalte oligarker), et fåmannsvelde, enn et demokrati. I folkeforsamlingen i Sparta, kunne borgere over 30 år møte.

Antikkens Roma - Den romerske republikken + Fra bystat til Imperium - KAPITTEL 2

510 BCE

510 f.Kr.: Roma blir en republikk ledet av to konsuler som styrte sammen i ett år. De var øverste hærførere i krig. Fra 400-tallet f.Kr.: Romerne er i stadige konflikter med nabofolk på grunn av befolkningsøking og matmangel. Etter hvert ble krig en normaltilstand for den romerske bonden. Romerne gjorde krigsfanger til slaver. De holdt kontrollen ved å belønne, straffe og spille ulike folk opp mot hverandre.
Romerne erobret store områder – nåværende Italia og øyer i Middelhavet.

Perserkrigene - KAPITTEL 2

400 BCE

Perserkrigene var en serie konflikter mellom den greske verden og det persiske riket som startet rundt 448 f.kr. og varte til 500 f.kr. To av de persiske invasjonene av det greske fastlandet var på 479 f.kr til 490 f.kr. I begge tilfellene lykkes grekerne i å beseire perserne. Det var ikke alle grekerne som kjempet mot perserne. Noen var nøytrale, mens andre var i allianse med Persia.

Athen - Demokrati - KAPITTEL 2

300 BCE

Det var et system av direkte demokrati hvor deltagende borgere stemte direkte på lovgivningen og utøvende lovforslag. Deltagelse var ikke åpen for alle innbyggere, for å kunne stemme måtte man være mannlig fri borger (kvinner, slaver og innvandrere var utelukket) av myndig alder, og antallet på disse varierte mellom 30 000 og 50 000 ut av en total befolkning på mellom 250 000 og 300 000. Avstemningen foregikk ved håndsopprekning og den viktigste politiske instutisjonen var folkeforsamlingen.

Samfunn og kultur i Athen - KAPITTEL 2

299 BCE

Det athenske demokratiet, med borgerenes frihet til å diskutere og kritisere, åpent for nyskapende tenkning også på andre områder enn politikken. Flere steder i Athen oppsto det filosofiske skoler. Platon var elev av filosofen Sokrates, som er kjent for sin evne til å stille spørsmål som rokket ved gitte sannheter. Dette gjorde folk usikre på seg selv og hva de mente. Sokrates mente at menneskene kunne gjøre det rette så lenge de hadde nok kunnskap. Men man måtte erkjenne at man trengte det.

Samfunn og kultur i Sparta - KAPITTEL 2

298 BCE

Sparta var en sterkt militarisert polisstat. Unge gutter måtte fra de var 7 år leve i soldatbrakker og gjennomgå beinhard millitær opplæring. Først da de var 30 kunne de vende hjem, leve et familieliv og møte folkeforsamlingen.

Arven fra Antikken - KAPITTEL 2

280 BCE

Antikkens store påvirkning på den videre utviklingen av europeisk kultur gjør at perioden kan kalles en felles europeisk kulturarv. Den gjør seg gjeldene på mange områder, som politikk, filosofi, litteratur, kunst, arkitektur, språk, religion og idrett. Gjennom Romerikets ekspansjon ble den antikke kulturen spredt over det meste av Europa og i Nord-Afrika og Midtøsten.

Middelalderen - KAPITTEL 3

499

Middelalderen er tidsrommet mellom Romerrikets fall og det vi kaller nytiden i europeisk historie. Det er vanlig å regne perioden fra ca. 500 til 1500.

Tidlig middelalder - KAPITTEL 3

500

ca. 500 - 1000. Middelalderen begynner med at den vestlige delen av Romerriket ble oppløst, og nye riker ble etablert i Europa. Perioden kjennetegnes av spredning av kristendommen, etablering av føydalsamfunn og økt makt til kirke, konger og fyrster.

Norsk middelalder - ca. 800-1536 - KAPITTEL 4

801

I likhet med europeisk middelalder kan også middelalderen i Norge deles inn i underperioder. I norsk historie regnes tidlig middelander fra ca. 800 til 1130, høymiddelalderen fra ca. 1130 til 1350, og senmideelalderen fra ca. 1350 til 1536.

Tidlig middelalder - Norsk - KAPITTEL 4

802

Denne tiden var preget av intern fred og sterk økonomisk vekst. Mye på grunn av en styrket kirke og kongemakt, og innføringen av et stabilt rettssystem.

Høymiddelalderen - KAPITTEL 3

1000

Fra ca. 1000-1300. Karakteristisk for høymiddelalderen var den eksplosive befolkningsveksten i Europa, som førte til store sosiale og politiske forandringer fra den foregående perioden. Ved år 1250 sørget befolkningsøkningen for at økonomien nådde et vekstnivå den ikke ville se igjen i noen områder før på begynnelsen av 1800-tallet. Denne trenden ble snudd av flere kriser ved begynnelsen av senmiddelalderen, som svartedauden, krig, økonomisk stagnasjon og flere perioder med hungersnød.

Den nye religionen - brudd og tilpasning - KAPITTEL 4

1066

Kristendommen var et brudd med den norrøne gudetroen. Mens det fantes mange norrøne guder, forkynte kristendommen at det kun var én gud. Kristendommen var også en mer organisert og regelbundet religion med en omfattende organisasjon, en overordnet lære, nedskrevet i Bibelen med regler på hvordan troen skulle praktiseres. Den norrøne troen var mer tilpasset lokale forhold, bygde på muntlige overleveringer, og manglet et presteskap. Religiøse sermonier ble ledet av høvdinger eller lokale stormenn.

Høymiddelalderen - norsk - KAPITTEL 4

1130

Høymiddelalderen er i norsk historie perioden fra 1130 til rundt 1350. 1130 har tradisjonelt vært regnet som et tidsskille i Norges historie. Dette året døde kong Sigurd Jorsalfare (1103–1130), og en fredelig periode ble avløst av en strid om kongemakten som varte helt til 1240.

Senmiddelalderen (ca. 1300-1500) - KAPITTEL 3

1300

Rundt 1300 ble en århundrelang periode med europeisk blomstring, både kulturelt og befolkningsmessig, avbrutt av en rekke tilbakeslag. En serie med hungersnød og pest:
- den store hungersnøden
- svartedauden
reduserte befolkningen, trolig til det halve. Dette kom delvis av klimaforandringer forårsaket av slutten på den varme perioden i Middelalderen og begynnelsen på den lille istid, og delvis av en Malthus-katastrofe forårsaket av overpopulasjon. Sosial uro og krigføring.

Senmiddelalderen - Norsk - KAPITTEL 4

1351

Senmiddelalderen er vanligvis blitt framstilt som en nedgangstid i norsk historie.
Landet ble hjemsøkt av pesten. – en epidemi av uante dimensjoner.
Økonomisk sett festet tyske hansakjøpmenn grepet om norsk utenrikshandel.
Det selvstendige norske riket gikk i oppløsning.

Oppdagelser og kulturmøter - KAPITTEL 5

1400

Fra ca. 1400-1800.
Da middelalderen tok slutt, var Europas byer i vekst. Et rastløst byborgerskap med penger mellom hendene skapte grunnlag for en kunstrevolusjon kalt renessansen. Ønsket om å tjene enda mer på handel stimulerte til dristige ekspedisjoner på ukjent hav.

Europa på terskelen til en ny til - KAPITTEL 5

1400

På 1400-tallet, ved middelalderens slutt, hadde nye mektige nasjoner utviklet seg, bygget av de såkalte nye monarker som hadde sentralisert makt i Frankrike, England og Spania. I motsetning hadde kirken tapt mye av sin makt på grunn av korrupsjon, interne konflikter og utbredelsen av kultur som førte til kunstneriske, filosofiske, vitenskapelige og tekniske nyvinninger i tiden som er kjent som renessansen (gjenfødelsen av sivilisasjonen).

Portugisernes sjøvei til India - KAPITTEL 5

1487

Men tanken om en sjøvei til India dukket først opp da portugiserne i 1460 oppdaget at kysten dreide mot øst. Gjennombruddet kom da Bartolomeu Dias rundet Afrikas Kapp det gode håp i 1488. Da Gamas suksess med å nå India i 1498 gjorde det mulig for portugisere å handle med Det fjerne østen direkte, sjøveien rundt Afrika og således utfordre de eldre handelsnettverkene over Midtøsten, som eksempelvis krydderhandelen langs Persiabukten og Rødehavet og med kamelkaravaner til det østlige Middelhavet.

Religion og styreformer i Europa - KAPITTEL 6

1501

Fra ca. 1500-1789. Gjennom middelalderen hadde den romerske kirken skapt et felles kulturgrunnlag for store deler av Vest-Europa. PÅ 1500-tallet skulle den religiøse enheten bli brutt. Kritikk av paven og kirken førte til den såkalte reformasjonen og en varig splittelse av kristenheten.

Reformasjonen - KAPITTEL 6

1502

Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther, som utferdiget 95 teser mot sider av avlatshandelen den 31. oktober 1517

Statsmaktens utvikling - KAPITTEL 6

1503

I tiden 1500-1800 utviklet det seg i store deler av Europa en ny samfunnsform preget av en offensiv statsmakt og aktive elitegrupper. Emnet tar for seg statsutviklingen i de europeiske landene fra slutten av seinmiddelalderen og gjennom tidlig nytid. Det blir særlig lagt vekt på framveksten av en sterk fyrstemakt/stat. Europas politiske historie er fra 1500-tallet preget av rivaliseringen mellom de mektige statene Frankrike, Spania, England og Habsburgmonarkiet.

Statene i Europa - KAPITTEL 6

1504

De Europeiske statene utviklet seg på forskjellige måter i løpet av perioden mellom 1500 og 1789. Grovt sett kan vi likevel si at statene enten ble til en form for enevelde eller til konstitusjonelle kongedømmer med større eller mindre innslag av stenderstyre. Bare ytterst få stater gikk så langt som til å bli republikker. De aller fleste opplevde sentralisering og at statsadministrasjonen og hæren vokste voldsomt.

Økonomi og samfunn - KAPITTEL 7

1507

Norge var på 1500-tallet et jordbrukssamfunn. Ni av ti nordmenn levde på landsbygda og livnærte seg ved jordbruk, fiske eller en kombinasjon av dette. Befolkningsveksten var sterk, noe som førte til at styrkeforholdet mellom samfunnsgruppene endret seg på flere måter. Mellom 1350 og 1500 hadde Norges befolkning blitt redusert med mer enn 60%.

Oldenborgerstaten - KAPITTEL 7

1536

Oldenborgerne var en tysk fyrsteslekt som tok over kongetronen i Danmark i 1440-åra. Oldenborgerstaten omfattet etter hvert, i tillegg til Danmark, Norge, Island, Grønland, Færøyene og hertugdømmene Slesvig og Holstein. Det som samlet de ulike landene til en enhet, var kongens person.

Norge i dansketiden - KAPITTEL 7

1536

Fra ca. 1536-1800. Dette kalles dansketiden. Da mistet Norge sine siste rester av sin selvstendighet, og ble underlagt Danmark. I den første tiden etter 1536 lå landet langt nede når det gjaldt folketall og økonomi, og statsapparatet fungerte dårlig. Etter hvert bedret forholdene seg. Forbedringen skjedde som følge av en sterk økonomisk vekst drevet av nye næringer og en kraftig økning i folketall

Årsaker til Europas ekspansjon - KAPITTEL 5

1558

En viktig drivkraft bak den oversjøiske ekspansjonen var ønsket om å tjene penger. Et annet motiv var kristen misjon. En tredje årsak var myten om et kristent imperium i India. En fjerde grunn var at det var konkurranse mellom statene. En femte drivkraft var styrking og utbygging av statene, og selvfølgelig nysgjerrighet.

Trettiårskrigen - KAPITTEL 6

1618

Trettiårskrigen eller trettiårskrigen var en serie militære konflikter utkjempet mellom Europas stater på de tysktalende småstatenes jord. Konflikten tidfestes offisielt fra 1618 til 1648, selv om den var en fortsettelse av tidligere kriger og snart kom til å bli etterfulgt av nye konflikter mellom de samme aktørene.

Næringsveier - KAPITTEL 7

1650

I middelalderen var det lite handelsaktivitet i Norge. Den eneste varen som ble eksportert, var tørrfisk. Det endret seg på 1600-tallet. Nye næringer vokste fram, og med dem fulgte en pengeøkonomi. I spissen for denne utviklingen sto en og etter hvert velstående elite.

Eneveldet - KAPITTEL 7

1660

Fra ca. 1660 - 1800. I 1660 ble oldenborgerstaten et enevelde. Innføringen av et absolutt monarki hadde flere årsaker. Danmark-Norge var på sammenbruddets rand etter mange års kriger mot Sverige, økende skattetrykk og uår i landbruket. Staten var nær konkurs etter å ha lånt kjempebeløp for å finansiere krigene. Det var også en dyp misnøye med det rådende statsstyre, spesielt med alderens posisjon. Særlig borgerskapet og embetsstanden ønsket i stedet en mer moderne statsform.