-
Grunnlov og språkdebatt
Vi fikk grunnlov, og tanken om et nytt skriftspråk oppstod. Nasjonalromantikken sto sterkt, tilhørighet og nasjonal identitet var viktig. Språket var en viktig brikke i et felles Norge. (nasjonalbygging) -
Fornorske dansken
Dikteren Henrik Wergeland argumenterte for å beholde mye av det danske språket, men å bruke norske ord og uttrykk for å fornorske og gjøre det enklere. -
Den danske veien
Kunstnere og intellektuelle, spesielt Welhaven, mente vi måtte fortsette å skrive dansk for å beholde en god kontakt med Europa. -
Målreising
Historikeren P.A. Munch mente vi måtte lage et helt nytt skriftspråk basert på dialektene med røtter til norrøn tid. (Noe Ivar Aasen senere videreførte) -
Fornorsking eller målreising?
Etter 1850 står vi igjen med to dominerende syn i språkspørsmålet. Fornorsking av dansken, eller et nytt dialektbasert språk. -
Knud Knudsen
Knud Knudsen kjent som riksmålets far drev fornorskingsprosjektet videre. Han ønsket et språk basert på overklassens " dannede dagligtale". Han gikk for 'det ortofone prinsippet', altså at skriftspråket skulle følge talen. Stumme lyder, bløte konsonanter og dobbeltvokaler skulle bort. Han ønsket også at språket skulle ha minst mulig fremmedord. Han jobbet også aktivt for å få norsk på teaterscenen. -
Ivar Aasen
Ivar Aasen (nynorskens far) videreførte målreisinga. Han reiste til fots rundt i landet og studerte dialekter for å lage et helt nytt språk. Han lagde både ordbok og grammatikkbøker. Han baserte seg på mange dialekter og måtte finne det de hadde til felles. Hovedtrekkene i språknormalen hans var å luke bort tyske låneord og andre fremmedord, det skulle være samlende for dialektene, det skulle ligge nært norrønt, kun en gyldig form av hvert ord, og det skulle kun basere seg på moderne dialekter. -
Jamstillingsvedtaket
Jamstillingsvedtaket i 1885 fastslo at landsmålet og "bogmaalet" skulle være sidestilte i skolen og i offentlig administrasjon. Dette er Stortingets viktigste språkpolitiske vedtak noen sinne. Stortinget vedtok altså at Ivar Aasens landsmål er et offisielt norsk skriftspråk sammen med dansk-norsken. -
Målparagrafen
Målparagrafen i 1892 slo fast at skolestyrene i norske kommuner skulle selv få avgjøre om elevene skulle ha undervisning og bøker på landsmål eller «bogmaal». Dette skolepolitiske vedtaket bidrar til at landsmålet får en voldsom vekst utover på 1900-tallet. Helt frem mot 1945. På Vestlandet, i dalførene på Østlandet, samt i deler av Trøndelag var det oppblomstring av nynorsk. Selv om "bogmaalet" fremdeles dominerte. Spesielt i byene. -
Samnorsk
Samnorskprosjektet som oppsto på 1900-tallet var et forsøk på å samle de to skriftspråkene, landsmål og riksmål, til ett felles skriftspråk. Måten man skulle få til dette på var å sette folkemålsformer inn i både landsmål og riksmål. På den måten skulle språket inkludere en større del av befolkningen. Som arbeiderklassen og folk fra Østlandet. -
1917-reformen
1917-reformen er den første samnorskreformen, og en viktig språkhistorisk hendelse. Dette året ble det vedtatt endringer både i landsmål og riksmål. Reformen ble drevet frem av partiet Venstre, og en interesseorganisasjon som het Østlandsk reisning. Endringene som ble gjort dreide seg stort sett om mindre obligatoriske former (slik som baal til bål osv.) og valgfrie former (som at man fikk lov til å skrive sola istedenfor soli og solen). -
1938-reformen
Det er i 1938 at samnorskprosjektet virkelig ble satt i gang. På 1930-tallet hadde Arbeiderpartiet blitt landets størst parti, og fikk øynene opp for hvordan språk er knyttet til makt og identitet. Man så hvordan språket potensielt kunne brukes til å samle et folk, og som et ledd i klassekampen, til å heve arbeidernes status. Mange av de tidligere valgfrie formene ble nå obligatoriske, klammeformer og flere radikale folkemålsformer ble innført. Noe som førte til reaksjoner. -
1940
Krigsstopp i språkdebatten -
Protester mot Samnorsk
Riksmålsforbundet og deres tilhengere med Arnulf Øverland i spissen gjorde motstand mot samnorskprosjektet, og saboterte mange av forsøkene på å faktisk gjennomføre det. Foreldreaksjonen gikk ut på at foreldrene protesterte, rettet i skolebøker, og til og med brente dem. Motstanden ga resultater, og 1950-tallets språkstrid endte enkelt sagt med at hele
samnorskprosjektet mer eller mindre ble lagt dødt i 1966. Mange mente samnorsken var en trussel mot dannelse, kultur, kunstig og stygt 'lavmål'. -
Norsk språkråd blir opprettet
Norsk språkråd blir opprettet i 1972 for å fremme samarbeid mellom språkene. -
Ny bokmålsrettskriving
Større valgfrihet til å bruke både radikale og konservative former innført. -
Tilnærming lagt på hylla
