-
Period: 1350 to
Svartedauen
Dødelig pest.
2/3 av Norges befolkning døde.
Ei rotte med pesten kom med et skip fra England til Bergen. -
Period: to
Knud Knudsen
Bygutt, gikk selv på skole.
Lærer
Fornorsket dansken.
Lagde riksmålet (Bokmål) -
Period: to
Ivar Aasen
Bondesønn fra Ørsta nabobygda til Volda.
Selvlært lærer. Ivrig leser.
Lærer for små grupper, omgangslærer i hjembygda.
Språkforsker.
Ville lage nytt skriftspråk ut i fra dialektene til folket. (norrønt)
Lagde landsmålet (nynorsk).
Lagde ordbok og språkhjelp..... -
Period: to
Norges grunnlov
Norge blir uavhengig av Danmark.
Norge får sin egen grunnlov.
I Grunnloven fra 1814 nevnes “det norske sprog” flere ganger – men hva var egentlig “det norske sprog”?
Folk vil ha et eget språk igjen (vil ikke snakke og skrive dansk lenger). -
Period: to
Om norsk språgreformation
Henrik Wergeland mente det var viktig å bruke norske ord og utrykk når vi skriver og snakker norsk.
Ville fornorske dansken.
Fornorske det danske skriftspråket.
Gjorde det i egen diktning, og han tok til orde for at man i teatrene skulle snakke norsk, ikke dansk. -
Period: to
Asbjørnsen og Moe
Samlet norske folkeeventyr.
Vanskelig å skrive dem på dansk når dem ble fortalt på norsk.
De mente at dansken fanget ikke norske virkeligheten godt nok. -
Period: to
Den norske Folkesprog grammatikk
Ivar Aasen ga ut ordbøker, grammatikk og eksempelbok som viser hvordan landsmålet kan brukes.
Lagde landsmålet - nynorsken. -
Period: to
Ordbog over det norske Folkesprog
Ivar Aasen lagde en ordbok med landsmåls grammatikk. -
Period: to
Jamstillingsvedtaket
Da Stortinget vedtok at landsmålet skulle sidestilles med “det almindelige Skrift- og Bogsprog”, slo de fast at landsmålet til Aasen og Knudsens “riksmaal”, skulle være likeverdige målformer. Dette var en stor seier for Aasen – nå var landsmålet en offisiell og likestilt målform. Dette vil si at riksmål og landsmål er begge norske språk. -
Period: to
Noregs mållag
En organisasjon som skulle fremme landsmålet. -
Period: to
Riksmålsforbundet
Forbundet ble stiftet i 1907 på initiativ av Bjørnstjerne Bjørnson og hadde brodd mot landsmålet (nynorsken). Landsmålet ble hjulpet frem av storting og regjering og hadde fått sin organisasjon i 1906. -
Period: to
Rettskrivingsreform
Riksmålets skriftsspråket endret seg fra å være hovedsaklig dansk til hovedsaklig norsk
Det viktigste i 1907-reformen var at de «harde» konsonantene p, t, k ble innført i stedet for de «bløte» b, d, g i en hel del ord. Nå skulle en for eksempel skrive «løp ut paa gaten efter en kake» mot tidligere «løb ud paa gaden efter en kage». -
Period: to
Rettskrivingsreform
Det kom enda en rettskrivingsreform.
Rettskrivningsreformen i 1917 tok ytterligere et steg i norsk retning. Reglene for harde konsonanter, dobbeltkonsonant i utlyd og flertallsbøyning av substantiver ble langt på vei gjennomført slik vi har dem i dag. Skrivemåter med ll og nn ble innført i mange ord som hadde hatt ld og nd: fjell, mann mot tidligere fjeld, mand. Enda viktigere var det at æ ble skiftet ut med e i en mengde ord: læse > lese, sæk > sekk osv. -
Period: to
Bokmål og nynorsk
Byttet Riksmål til bokmål.
Byttet Landsmål til nynorsk. -
Period: to
Rettskrivingsreform
Fikk en mengde enkeltord i bokmål en form som lå nærmere dialektene og nynorsk. Diftong ble innført i mange ord, både obligatorisk og som valgfri form, for eksempel røyk (eneform), sein el. sen. Enda viktigere enn enkeltordene var innføringen av obligatorisk hunkjønnsendelse -a i over tusen ord. Dessuten kunne de fleste ordene som var hunkjønn i nynorsk, også være det på bokmål. -
Period: to
Øverland, Foreldreaksjonen mot samnorsk, læreboknormal
Foreldreaksjonen var at foreldre ikke var fornøyd med dette nye skriftspråket (samnorsk). Foreldrene begynte å rette i skolebøkene, brant store bål med skolebøkene som ved. Store motstander mot samnorsk.
Arnulf Øverland mente at bokmålet hadde ingen egen litteratur. Ingen kunne dessuten snakke språket, og ingen kunne skrive det.
Læreboknormalen av 1959 var en reform for bokmål og nynorsk som hadde til hensikt å lage en strammere norm for lærebøkene i skolen -
Period: to
2005
I 2005 var det for første gang sia 1981 en ny rettskrivningsreform i bokmål og nynorsk. I bokmål ville ikke alt bli oppfattet som endringer, noen regler gikk ut. Nynorsk forble uendret. -
Period: to
2012
Alle formene er likestilt. Det er ikke noe skille på hva som elever kan bruke i lærebøker. Det er enklere å bøye nå, flere kategorier kan bøyes på en måte. Ferre bøyningsformer. Det som ska være rettskrivning ska være det folk bruker. Tiltak som språkrådet har tatt i bruk i den nye rettskrivinga, nynorskkurs for vgs på sine nettsider. Rettskrivning vedtak etter 2012.
Nynorsk og Bokmål ligner mer på hverandre nå. -
Period: to
I dag
Mange er uenige. Engelsk er blitt mye mer brukt. Skal vi bytte ut norsken med engelsk? For eksempel: Innvandrere lærer ikke norsk så lett. Norsken har blitt for-engelsket.