-
Period: 1347 to 1351
svartedauden
Norge mistet 2/3 deler og alle som kunne lese og skrive norsk, døde -
Period: to
Ivar Aasen
Ivar åsen var skaperen av Nynårsk skriftspråk og var en respektert dikter -
Period: to
Norges grunnlov
Norge blir uavhengig av Danmark, og vi får en egen norsk grunnlov.
den blir skrevet i Eidsvollsbygningen -
Period: to
Om norsk Språgreformation (Wergeland)
Henrik Wergeland gir ut Om norsk Sprogreformation.Hovedsynet i avhandlingen er at man må fornorske dansken. Wergeland bidro til å fornorske det danske skriftspråket. Han gjorde det i egen diktning, og han tok til orde for at man i teatrene skulle snakke norsk, ikke dansk. -
Period: to
Asbjørn og moe
Asbjørnsen og Moe skriver ned og gir ut norske folkeeventyr Asbjørnsen og Moe bidro til å fornorske skriftspråket. De fant ut at det var vanskelig å bruke dansk skriftspråk når de skulle skrive ned historier fortalt på norsk folkemål. Dansk fanget ikke den norske virkeligheten godt nok. -
Period: to
Det norske Folkesprogs Grammatik (Aasen)
Ivar Asen gir ut både grammatikk, ordbok og eksempelbok som viser hvordan landsmålet kan brukes.¨ Arbeidet og bøkene til Aasen dannet grunnlaget forLandsmaalet – senere kalt nynorsk -
Period: to
Jamstillingsvedtaket
«Jamstillingsvedtaket» er prinsippvedtaket som gav nynorsk offisiell status. Da Stortinget vedtok at landsmålet skulle sidestilles med “det almindelige Skrift- og Bogsprog”, slo de fast at landsmålet til Aasen og Knudsens “riksmaal”, skulle være likeverdige målformer. Dette var en stor seier for Aasen – nå var landsmålet en offisiell og likestilt målform. -
Period: to
Noregs Mållag
Noregs Mållag er en samlende organisasjon for dialektene og det nynorske skriftspråket. Den ble stiftet i Oslo i 5. februar 1906 med Marius Hægstad som første formann. Norsk Målungdom er ungdomsorganisasjonen. -
Rettskrivingsreform
Rettskrivningen av 1907 var en reform av norsk skriftspråk som omfattet riksmål. I samsvar med Knud Knudsens tanker ble språket normert etter den «dannede dagligtale», og skriftspråket gikk fra å ha en hovedsakelig dansk karakter til en hovedsakelig norsk. -
Period: to
Riksmålsforbundet
Riksmålsforbundet er en norsk språkpolitisk organisasjon som særlig arbeider for å hevde riksmålets posisjon som offisielt skriftspråk og kulturspråk i Norge. Ifølge forbundet er riksmål «den moderne norske normalformen av det skriftspråk som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjonen på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det.» Riksmålsforbundet har konsekvent motarbeidet myndighetenes samnorskpolitikk og den obligatoriske sidemålsopplæringen. -
Rettskrivingsreform
Rettskrivinga av 1917 var en reform av norsk skriftspråk som omfatta både bokmål og nynorsk, den gang kalt riksmål og landsmål. I riksmål avløste 1917-rettskrivinga 1907-rettskrivinga og i landsmål avløste den 1910-rettskrivinga. -
2005
i 2005, har det for første gang siden 1981, vært en ny rettskrivningsform både i bokmål og nynorsk som har vært ganske omfattende. Noen av bøyningreglene er også forandret, men endel av det er valgfritt å bruke. Fordi skriftspråket er bygd på tale målene har man ikke kapasitet til å ta med alle de formene folk bruker i ordboka, selv om forandringene ofte skjer på grunnlag av språket folk bruker. -
2012 historie
bøyningverket enklere å bøye nå enn før, fordi flere kategorier kan bøyes på en måte.
former, tilogmed tidligere sideformer hoved former er tatt vekk fra rettskrivinga.
det folk bruker er det som skal være rett
tiltak som språk rådet har tatt i bruk i forhold til den nye rettskrivingen.
de har laget ett nynorsk kurs -
I dag
Folk hater nynorsk og mange vil ha det vekk.
Mange er uenige. Engelsk er blitt mye mer brukt. Skal vi bytte ut norsken med engelsk? For eksempel: Innvandrere lærer ikke norsk så lett. Norsken har blitt for-engelsket.
