Palestinakonflikten

Sionismen og det osmanske riket

1850

Sionismen; ideen om en jødisk stat i Israel, vokser frem blant jøder i Europa. Dagens Israel/Palestina er en del av Det osmanske riket, og er i hovedsak befolket av arabere. Det røde kartet viser til det osmanske riket.

Jødisk tilflytting

1900

I løpet av 1900-tallet flytter flere og flere jøder til området.
Bilder under viser hva som er eid av jøder(rødt), og hva som er eid av palestinere/offentlig land(grønt).

Britisk mandat

1920

Etter første verdenskrig tok Storbritannia kontrollen over det som er dagens Israel/Palestina. Sammen med det som i dag er Jordan kalles området "Det britiske mandatet Palestina". Både palestinske og jødiske grupper gjorde opprør mot britene.

FNs delingsplan

1945

Andre verdenskrig tar slutt i 1945, og britene overlater ansvaret for palestinaspørsmålet til et nyetablert FN. FN vedtok å dele området inn i en jødisk og en palestinsk del. Jødene godtok forslaget. Palestinerne har ikke noen ordentlig representant i FN, men takket nei på deres vegne. Kamper mellom jødiske og palestinske grupper bryter ut. Bildet viser den jødiske og palestinske staten, og FNs sone

Den arabisk-israelske krigen

1948

Israel erklærer seg selvstendig 14. mai 1948. Dagen etter går de arabiske nabolandene til krig mot den nye staten. I løpet av krigen blir ca 800 000 palestinere drevet på flukt. Israel tar kontroll over en stor del av områdene som var tiltenkt palestinerne i FNs delingsplan. Etter krigen kontrolleres Vestbredden av Jordan, mens Gaza er under egyptisk kontroll. Bildet viser hva som ble kontrollert av Israel (lilla), Jordan(Grønt), og hva som ble kontrollert av Egypt(blå).

Seksdagerskrigen

1967

Etter kraftige provokasjoner fra Syria, Egypt og Jordan bryter det ut krig mellom Israel og nabolandene. De arabiske statene er militært underlegne, og krigen ender etter bare seks dager. Da har Israel tatt Vestbredden og Øst-Jerusalem fra Jordan, Sinai-halvøya fra Egypt, og Golan-høydene fra Syria. Bildet viser hvilke områder som ble okkupert av Israel.

Yom Kippur-krigen

1973

Under den jødiske høytiden Yom Kippur forsøker Egypt og Syria å ta tilbake landområdene de tapte i Seksdagerskrigen. Israel får raskt et militært overtak, og er i ferd med å påføre Egypt og Syria nye nederlag da en våpenhvile blir inngått. Egypt og Israel inngår en fredsavtale i 1979. Egypt får tilbake kontrollen over Sinai-halvøyen, mot at landet anerkjenner Israel som egen stat. Det ble aldri noen avtale mellom Syria og Israel, som fortsatt kontrollerer Golanhøydene.
Krigen var i 20 dager

Israel og Sør-Libanon

1982

Den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO har hovedsete i Libanon. Etter at PLO angriper mål i Israel invaderer Israel Libanon, først i 1978, og så i 1982. PLO flytter til Tunisia. Israelske styrker trekker seg tilbake til en "sikkerhetssone" i Sør-Libanon i 1985, der de blir værende til 2000. I løpet av denne perioden vokser organisasjonen Hizbollah frem, som en protest på israelsk tilstedeværelse. Bildet viser hvordan Israel invaderer Libanon.

Den første palestinske intifada (opprør)

1987

Palestinere på Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem gjør opprør mot den israelske okkupasjonsmakten, og krever en egen stat. Opprøret (intifadaen) blir slått ned, men en fredsprosess innledes.

Oslo-prosessen

1993

Israel og PLO blir enige om to Osloavtaler, i 1993 og 1995. Der står det at en palestinsk stat skal opprettes i løpet av en femårsperiode, og at det i mellomtiden skal opprettes palestinske selvstyremyndigheter. Vestbredden blir delt inn i tre områder; A, B og C. Selvstyremyndighetene kontrollerer A, Israel kontrollerer C, mens kontrollen deles mellom de to i B-områdene. I 1995 blir Israels statsminister Yitzhak Rabin drept av en jødisk ekstremist, og Oslo-prosessen stagnerer.

Israel og Jordan slutter fred

1994

Israel og Jordan undertegner en fredsavtale, og oppretter fulle diplomatiske relasjoner.

Den andre intifada (opprør)

2001

Misnøye med at det ikke blir opprettet noen palestinsk stat fører til at et nytt palestinsk opprør bryter ut. Palestinske organisasjoner gjennomfører en rekke terrorangrep mot sivile i Israel. Israel svarer med å stramme grepet om Vestbredden og Gaza, og innfører store begrensninger på palestinernes bevegelsesfrihet.

Israel og Hizbollah kriger i Libanon

2006

Israelske soldater blir drept i et rakettangrep fra den libanesiske organisasjonen Hizbollah. Israel svarer med tunge luftangrep mot Libanon. 1109 libanesiske og 43 israelske sivile blir drept under krigen, som ender med en våpenhvile i august samme år. Israel trekker sine styrker ut av Sør-Libanon.

Palestinere splittes

2006

Etter at det islamistiske partiet Hamas vinner det palestinske valget i 2006 bryter det ut kamper mellom Hamas og det andre store palestinske partiet Fatah. Resultatet blir at kontrollen over de palestinske områdene blir delt i 2007: Hamas styrer Gaza, mens Fatah styrer Vestbredden. Israel ser på Hamas som en terrororganisasjon, og innfører strenge kontroller for både personer og varer som skal inn og ut av Gaza. Bildet viser områdene som er styrt av Hamas(blått) og Fatah(grønt).

Krig på Gaza

2008

Gjentatte rakettangrep fra palestinske grupper på Gazastripen fører til at Israel innleder en storoffensiv mot området. Rundt 1400 palestinere og 13 israelere omkommer i løpet av krigen. Israel møter sterk kritikk fra det internasjonale samfunnet for å bombe områder som er tett befolket av sivile. Bildet viser befolkningstettheten på Gaza i 2007.

Status idag

2018

Egypt og Jordan inngikk fred med Israel i 1979, og landene har opprettet diplomatiske relasjoner. Syria og Israel har ikke inngått noen fredsavtale. Israel okkuperer fortsatt Golanhøydene. Libanon og Israel har ikke inngått noen fredsavtale. Palestinerne har søkt medlemskap i FN, men bare fått status som observatørstat. Palestina har blitt medlem i Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Israel okkuperer fortsatt palestinske områder fra seksdagerskrigen i 1967.