Norsk språkhistorie

By Bendik Kjelstad

  • .

    På 1800-tallet foregikk det en språkdebatt i Norge. Debatten var mellom de som ville ha et helt nytt norsk språk og de som ville beholde det danske.

  • Norge lager egen grunnlov

    I 1814 taper Danmark Napoleonskrigen og må gi opp unionen med Norge til Sverige. Den nye unionen med Sverige gir Norge mer frihet og demokrati. 17. mai 1814 blir den nye Norges grunnlov undertegnet. Grunnlovene er mye preget og inspirert av opplysningstiden og den amerikanske og franske revolusjonen. Grunnloven var viktig for den norske nasjonalromantikken og ga mer identitet til det norske folk.

  • Nynorsk, Ivar Aasen

    Flere mente det måtte lages et nytt skriftspråk mens mente det ikke var nødvendig. En av de som kjempet mest for et nytt norsk skrift språk var Ivar Aasen(1813-1896). Han dro rundt i hele Norge for å finne likhetstrekk ved de forskjellige dialektene. Utifra alle dialektene lagde han et nytt skriftspråk, nynorsk. Dette var viktig for norsk identitet og det bygde på tankene fra opplysningstiden om at alle skal ha tilgang til kunnskap gjennom et felles språk.

  • Bokmål, Knut Knudsen

    Knut Knudsen(1812-1895) var motstander av Ivar Aasen, han var enig i at det var et problem at Norge ikke hadde et felles skriftspråk men han mente løsningen var for radikal. Knudsens løsning var å fornorske dansken han ville ta utgangspunkt i "den dannede dagligtale" og lage et skriftspråk rundt dette. Det var flere som var enige med Knudsens ide blant annet Bjørnstjerne Bjørnson.

  • Wergeland og Welhaven

    Wergeland var en forkjemper for å fornorske språket fordi han ville at det skulle ligne mer på talespråket. Han var en patriot og ville at Norge skulle bli et eget land. Welhaven var på motsatt side og ble blant annet kritisert av Wergeland Han mente vi ikke trengte et eget norskskriftspråk. Welhaven ville beholde den daske kulturen og skriftspråket.

  • Rettskrivning reform

    Et viktig skritt mot det vi idag kaller bokmål skjedde i 1862. Det ble innført en rettskrivning reform som hadde med flere av forslagene til Knudsen.
  • Period: to

    Språkdebatten blir politikk

    Språkdebatten blir en del av den norske politikken. Venstre står på side med Ivar Aasen mens Høyere støter Knut Knudsen.

  • Elever får snakke sin egen dialekt muntlig

    I 1878 vedtar stortinget at elever skal få bruke egen dialekt muntlig i stede for dansk som det hadde vært. Elevene måte fortsatt skrive dansk. Målet med det nye vedtaket var at klasseforskjellene skulle bli mindre.

  • Likestilling mellom Aasen og Knudsen

    Knudsens skriftspråk(bokmål) ble mest brukt frem til vedtaket som kom i 1885. Språket til Aasen skulle bli likestilt med Knudsens språk.

  • |

    Riksmålsforeningen blir dannet.

  • Nytt riksmål tatt i bruk

    Et nytt riksmål ble utformet og tatt i bruk. Det var fortsatt folk som mente at det kunne blitt enda mer fornorsket. Senere reformer utover 1900-tallet førte til det vi idag kjenner som bokmål.

  • Landsmål og riksmål

    Stortinget bestemmer at Aasens nynorsk skal hete landsmål og Knudsens bokmål skal hete riksmål.