-
Period: to
Den franske revolusjonen
-
Stenderforsamlingen byttes ut
stenderforsamlingen var delt inn i tre deler: de geistlige, adelen og en variert gruppe. ettersom tredjestanden var en variert gruppe med fagfolk så tok de ideer fra opplysningsfilosofene og den amerikanske revolusjonen og forlanget en ny forsamling. en nasjonalforsamling med varierte representanter. mange adelige og geistlige sluttet seg til denne ideen og i juni erklærte de seg landets nasjonalforsamling. kongen var under nasjonalforsamlingen og altså ikke eneveldig lenger. dette skapte uro. -
Inndragelsen av kirkens eiendommer
høsten 1789 skjedde det en splittelse i den revolusjonære bevegelsen. grunnen til dette var at nasjonalforsamlingen ville at alle geistlige skulle slutte seg til revolusjonen, noe slett ikke alle ønsket. omtrent halvparten av prestene nektet lojalitet. dermed ble kirken todelt i de som var lojale og de som ikke var det. denne motstanden gjorde at revolusjonen mistet en del av befolkningen. Ludvig 16. jobbet på denne tiden i hemmelighet mot nasjonalforsamlingen. -
Erklæringen om menneskenes og borgernes rettigheter
etter alt oppgjøret i juli og tidlig august 1789 måtte nasjonalforsamlingen gjøre noe, de lagde den franske erklæringen om MBR. erklæringen understreket at den tok utgangspunkt i den enkeltes grunnleggende rettigheter. i tillegg så bygde den på den amerikanske grunnloven, erklæringen er univeralistisk. likevel var det begrensninger, f.eks begrensende politiske rettigheter: bare aktive menn, ca 75%, fikk stemme. afrikanske slaver var ikke fri. erklæringen var reglene til det nye styresettet. -
Bastillen stormes!
14.juli 1879 ble Bastillen som ble brukt som blant annet fengsel stormet av revolusjonære parisere. De ønsket seg våpen som ble lagret der, bemanningen på bastillen holdt ikke ut lenge, bare noen få timer. Bastillen ble så revet. denne seieren ble inspirasjon for andre parisere og folk på landsbygda. dette førte til at Bønder angrep og plyndret slott og herskapshus. stormingen var mot de rike og deres rettigheter som gjorde at nasjonalforsamlingen avskaffet føydale rettigheter. -
kvinnenes marsj til Versallies
marsjen fant sted 5 oktober og var fra Paris til Versallies. grunnen til at kvinnene marsjerte var fordi brødprisene hadde blitt for dyre slik at det ble stor hungersnød. i Paris avvæpnet kvinner soldater og brukte deres våpen, i tillegg fikk de med seg sympatiserende soldater. Kvinnene trakk til og med med seg kanoner til Versallies. Kvinnene skulle til Versallies var fordi det var der kongen var, og tvang han til skaffe brød. kongen måtte gi seg og bli med tilbake til Paris og skaffe mat. -
Frankrikes krig mot Østerrike og Preussen som førte til Monarkiets fall
april 1792 ble det krig mellom Frankrike, Preussen og Østerrike, denne krigen hadde sammenheng med revolusjonen. kongefamilien led mye av denne krigen ettersom det var mistenkelig hvor suksessfull den motstridende parten var. Marie Antionette ga bort planer til den motstridende parten. avsettelsen til kongen skjedde 10. august 1792, samtidig ble kongefamilien fengslet og frankrike ble en republikk. 21. januar 19793 ble kongen henrettet. -
terroren i 1793/94
etter opprettelsen av republikken, fulgte en voldelig tid kalt terroren. de som var imot revolusjonen ble henrettet, og rundt 40000 ble henrettet i løpet av 1793/94. de revolusjonære mente at republikken var det eneste som var riktig og brukte vold som lovlig middel for å styrke den. i 1794 kom en motreaksjon, nasjonalkonventet, som kvittet seg med radikale revolusjonære. Nasjonale kom med en ny grunnlov i 1795. her ble direktoriet vedtatt, det er et femmannsstyre. Dette ble da regjeringen. -
Napoleons statskupp
i 1799 gjorde Napoleon, en svært suksessfull hærfører et statskupp og avskaffet direktoriet og utnevnte seg selv til førstekonsul. fem år senere var han blitt Frankrikes keiser hvor han var kronet av seg selv. det er usikkert om Napoleon var en av de revolusjonære ettersom ideene om folkestyre, allmennvilje og maktfordeling var forlatt under hans styre, men lovverket var preget av opplysningsfilosofien og revolusjonære ideer. Revolusjonen regnes å slutte med Napoleons statskupp.