Demokratiseringen av Norge fra 1814

Motkulturene

Period: 1800 to 1900

På 1800-tallet vokste det frem kulturelle og religiøse bevegelser som viste en økende opposisjon mot den elitepregede kulturen til embetsmennene. Hans Nielsen Hauge var en viktig bidragsyter for denne kulturen. Lekmannsbevegelsen oppsto. Her ble folkehøyskolen fremsnakket og det ble tatt et oppgjør med drikkekulturen.

Fra Danmark til Sverige

1814

Norge som har vært underlagt Danmark i 434 år blir gitt til Sverige. Danmark sto på feil side i Naopoleonskrigen og stormaktene bestemte seg for å gi Norge til Sverige. Norge og Sverige var i union og Norge fikk en mye friere rolle under Sverige enn Danmark. Unionen med Sverige skulle vare helt frem til 1905

Aviser

1814

De første norske avisene ble etablert i 1760-årene, de fleste var underlagt offentlig sensur. i 1814 kom trykkefriheten §100. Fra 1814 til 1850 ble det etablert 72 nye avsier i Norge. I 1920 var antallet 250.

Embetsmannstaten

Period: 1814 to 1884

Nærmest alle viktige stillinger i samfunnet var besatt av embetsmenn. De utgjorde den største og mest dominerende gruppen på stortinget, de var statråder, amtmenn, dommere, prester og høyere offiserer. De fleste hadde utdanning og den var tatt i København, deres levemåte stilte ikke til den norske bondekulturen. Med familier utgjorde denne eliten rundt en prosent av befolkningen.

Vern av Grunnloven

1818

Karl Johan ble i 1818 konge over Sverige og Norge. I årene som fulgte forslo han flere endringer av Grunnloven som ville styrke kongens makt på bekostning av Stortinget. Kar Johan øansket at stortinget kun skulle samles hvert femte 5. i stedet for hvert 3. år. Videre mente han at kongen burde få absolutt veto over lover Stortinget vedtok.

Bøndene i flertall på stortinget

1833

For første gang var det flere bønder enn embetsmenn på stortinget. John Neergaard var en sentral person i denne prosesen.

Kommunalt selvstyre

1837

I 1837 vedtok stortinget formannskapslovene etter mange år med press. Alle landkommuner og byer skulle ha et folkevalgt formannskap og et representantskap (kommunestyre).

Thranebevegelsen

1848

I 1848 stiftet den tidligere læreren og avisredaktøren Marcus Thrane en arbeiderforening i Drammen. Thrane ble inspirert av revolusjonene i Europa. På det meste utgjorde bevegelsen nærmere 30 000 personer. I 1851 ble Thrane og andre sentrale personer arrester og bevegelsen ebet ut.

Parlamentarismens gjennombrudd

1874

I februar 1884 falt dommen mot regjeringen, statsrådene ble fradømt embetene sine. Sommeren 1884 ba lederen for stortingsflertallet, Johan Sverdrup, om å danne regjering. Dette regnes som gjennombruddet for fremveksten av et parlamentarisk system i Norge. Riksrettsdommen i 1884 innførte ikke parlamentarisme fullt ut, men la grunnlaget for en utvikling mot et parlamentarisk system. Først fra 1905 regnes parlamentarismen som en innarbeidet del av det norsk politiske systemet.

Dannelse av partier

Period: 1884 to 1887

Venstre, Høyre og Arbeiderpartiet er tre av de tidligste partiene i Norge. Partiene tok for alvor opp rettighetene til innbyggerne, venstre kjempet blant annet for utvidet stemmerett. AP sto på for 8 timers arbiedsdag. Kvinnene fikk først allmenn stemmerett i 1913.

Unionsbruddet

Jun 7, 1905

7 juni 1905 vedtok stortinget at Norge ikke lengre var i Union med Svergie. Dette var fordi Kongen i følge stortinget ikke klarte å skaffe landet en ny regjering.

Allmenn stemmerett

1913

I 1913 ble allmenn stemmerett innført for både menn og kvinner over 18 år.