Tidslinje - Historie

  • 5500 BCE

    Mesopotamia 5500 f.k.r

    Mesopotamia 5500 f.k.r
    Mesopotamia er den første sivilisasjonen vi kjenner til og den ligger omtrent på samme sted som dagens Irak. For omkring 5500 år siden så vokste det små bosettinger rundt elvene Eufrat og Tigris sammen til større byer.
  • 5000 BCE

    Egypt 5000 f.k.r

    Egypt 5000 f.k.r
    Egypt er landet som har etterlatt seg de mest spektakulære historiske levningene, som pyramider og sfinksene i Nildalen. Byggverkene forteller oss om en velorganisert kultur med avansert teknologi.
  • 4000 BCE

    Kina 4000 f.k.r

    Kina 4000 f.k.r
    Kinas historie kan deles inn i tre perioder der vi har den tidlige kineiske sivilisasjonen (før 221 fvt.), det keiserlige Kina (221 fvt.–1911), det republikanske Kina (1911–)
  • 2200 BCE

    Mesopatamiske sivilisjonen 2200 f.k.r

    Mesopatamiske sivilisjonen 2200 f.k.r
    Den mesopotamiske sivilisjonen gikk til slutt under fra omkring 2200 f.k.r. Ble de sumeriske byene en del av Assyria og deretter Babylonia.
  • 2000 BCE

    Tiden før polissamfunnet - palasskulturen 2000 f.k.r

    Tiden før polissamfunnet - palasskulturen 2000 f.k.r
    Før polissamfunnet eksisterte det et palasskultur i Hellas, den oppstå på Kreta omkring 2000 f.k.r og var den første høykulturen vi viste om i Europa. Det var et organisert rike med et styringsapparat, sosial lagdeling, skriftspråk, felles lover og militærvesen.
  • 500 BCE

    Antikkens Hellas 800 f.k.r til ca 500 e.k.r

    Antikkens Hellas 800 f.k.r til ca 500 e.k.r
    I Hellas har de et polisbegrep som betyr at du er kun en borger hvis du er en mann, jordeier eller kriger. Det var vanelig at borgerretten gikk i arv fra far til sønn. Kvinner, slaver og innflyttere ble ikke medberegnet som borgere.
  • Period: 500 to 1500

    Middelalderen

    Middelalderen er tidsrommet mellom Romerrikets fall og det vi kaller nytiden i europeisk historie. Middelalderen fikk navnet renessansen på 1400 tallet. Fra 500 - 1500 oppsto det nye riker og mange av vår tids nasjonalstater begynte å ta form. Kirken utviklet også en stor å mektig organisasjon. Europiske middeladeren deles inn i tre perioder. Tidlig (500 -1000), høy (1000 - 1300) og senmiddelalder (1300 - 1500)
  • 510

    Antikkens Roma 510 f.k.r

    Antikkens Roma 510 f.k.r
    Roma ble styrt av konger før den romerske republikken ble innført ca 510 f.k.r. Etter det så ble ordet "Konge" sett på som et skjellsord blant den romerske aristokratiet. Det var mange uenigheter mellom de rikeste, patrisierne og resten av folket og plebeierne. Plebeierne ønsket politiske rettigheter og innflytelse på styret av republikken. Mens patrisierne ønsket å ha alt for seg selv. Det endte med at plebeierne fikk viljen sin siden de var langt flere og de truet med å forlate Roma
  • Period: 800 to 1536

    Norsk middelalder

    I likhet med europeisk middelalderen blir også den Norske middelalderen delt inn i underperioder. et viktig utviklingstrekk i Norge fra tidlig middelalderen var overgangen fra et samfunn som var styrt av småkonger og høvdinger. I høymiddelalderen begynte utbyggningen av kongedømmet til at Norge begynte å ta form som en stat. Pesten førte til en kraftig befolkningsreduksjon og lavere inntekter for kongemakt og adel.
  • Period: 800 to 1130

    Tidlig middelalder (vikingtiden)

    Første delen av tidlig middelalderen blir også kalt for vikingtiden, den varte til midten av 1000 tallet. I 793 angrep vikingene klosteret i Lindisfarne i det nordøstlige England. Hendelsen ble beskrevet i den angelsaksiske krøniken.
  • 1400

    Den italienske renessansen

    Den italienske renessansen
    Italienske renessansen betegner den tidligste fasen av renessansen, som var overgansperioden mellom middelalderen og tidlig moderne tid. renessansen betyr gjenfødelse og viser til en ny interesse i antikkens kultur, filosofi og kunst.
  • Period: 1400 to

    Oppdagelser og kulturmøter ca 1400-1800

    Da middelalderen tok, var Europas byer i vekst. De ble et byborgerskap med masse penger skapte grunnlag for en kunstrevolusjon kalt renessansen. Christoffer Columbus sin landgang i Amerika i 1942 gjorde Spania til en stormakt med enorme oversjøiske besittelser. I 1519 viste Ferdinand Magellans at det var mulig å seile jorda rundt. De store oppdagelsene var starten på en europisk dominana som skulle vare helt fram til den moderne tid.
  • 1466

    Leonardo da vinci

    Leonardo da vinci
    Leonardo da Vinci var en italiensk maler, billedhugger, ingeniør og vitenskapsmann. Han var en av de beste innenfor renessansemenneskets mangesidighet i Europa. Leonardo da Vinci ble satt i lære hos Andrea del Vercocchio i 1466. Han har malt portretter av mane kjente personer.
  • 1500

    Religion og styreformer i Europa ca 1500-1789

    Religion og styreformer i Europa ca 1500-1789
    gjennom middelalderen hadde den romerske kirken skapt et felles kulturgrunnlag for store deler av Vest-Europa. På 1500 tallet skulle den religiøse enheten bli brutt. Kritikk av paven og kirken førte til en reformasjon og en varig splittelse av kristenhet..
  • 1500

    Motreformasjonen

    Motreformasjonen
    Etter reformasjonen brøt ut så det dårlig ut for romerkirken. Opprøret i Tyskland førte til en en avskalling av lokale statskirker, og spredningen til andre land førte til at Roma mistet mange medlemmer i vest og nord Europa. I løpet av et par tiår klarte paven å mobilisere til en motreformasjon, kirkene strammet opp sine tjenere og teologien ble mer ensrettet og kampen mot kjettere intensivert.
  • 1517

    Reformasjonen

    Reformasjonen
    Kravene og reformer forsvant aldri og 100 år senere bestemte den tyske munken og teologoprofessoren Martin Luther seg for å ta opp tråden om Wycliffe og Hus og innledet det som kalles reformasjonen. Senere ble land som Tyskland og andre land i vest og nord Europa involvert. Resultatet ble en varig splittelse av den romerske kirken. Martin Luther tok en beslutning om å bygge ny Peterskirke i Roma. I 1517 skrev han 95 merknader om avlatsbruken. Siden han ikke var enig med reglene til andre kirker.
  • 1536

    Oldenborgerstaten

    Oldenborgerstaten
    I 1536 mistet Norge sitt eget riksråd og den såkalte norgesparagrafen slo fast at landet skulle være en dansk provins. På grunn av bortfallet av et eget riksård ble den danske kongen automatisk også norsk konge. Norge fortsatte i 1537 å være en politisk enhet. Landet var fremdeles styrt av egne lover og kongen i København titulertse seg som kongen av Danmark og Norge. Den nye staten som Norge ble en del av er i ettertid kalt Danmark-Norge.
  • Period: 1536 to

    Norge i dansketiden

    I norsk historie kalles perioden 1536-1814 ofte for dansketiden. Det var tiden da Norge mistet sine siste rester av sin selvstendighet og ble underlagt Danmark. I 1536 lå landet langt nede når det gjaldt folketall og økonomi, og statsapparatet fungerte dårlig. Etter hvert ble forholdene bedre og forbedringen skjedde på grunn av en sterk økonomisk vekst drevet av nye næringer og en kraftig økning i folketallet.