norsk språkhistorie

  • 1 CE

    indoeuropeisk

    indoeuropeisk
    Den Indoeuropeiske er den mest utbrette språkfamilien i verden. Det er det grunnleggende språket for mange av språkene i verden. Fra indoeuropeisk utviklet språkene seg til ulike dialekter og nye språk.
  • 1 CE

    Germansk

    Germansk
    For 2000 år siden snakket folk i Skandinavia, i de sentrale delene av Europa og de britiske øyene germansk. Siden har språket utviklet seg til nye språk. I denne tiden skrev de med runer. Runer er en type form for bokstaver de brukte da.
  • Period: 1 CE to

    Norsk språkhistorie

  • Period: 200 to 800

    Urnordisk

    Urnordisk er det eldste språket vi vet om i Norge, Sverige og Danmark. Det er et nordisk språk som vi vet om fordi det er funnet runeinnskrifter. De skrev altså med runer istedenfor bokstaver som vi bruker i dag. Mange av runene kan minne om mange av bokstavene som vi bruker den dag i dag.
    Noe som var veldig vanlig for urnordisk språk var lange ord, men de utviklet seg etter hvert til kortere ord.
  • Period: 800 to 1350

    Norrønt

    I norrønt tid ble runene byttet ut med det latinske alfabetet. Det er det alfabetet vi bruker idag. Mange regner med at norrønt ble skrevet slik folk snakker. Norrønt utviklet og endret seg etterhvert til norsk, dansk, svensk, islandsk og færøysk.
  • 1349

    svartedauden

    svartedauden
    Svartedauden er en dødelig sykdom som kom til Bergen med en båt med rotter. Svartedauden rammet 2/3 deler av Norges befolkning. Dette førte til at nesten alle som kunne skrive og lese døde. Det gjorde at utviklingen av norsk skriftspråk stoppet opp. Etter svartedauden var Norge ett lett bytte for Danmark fordi Norge hadde ingen som kunne lede landet og nesten ingen kunne lese eller skrive.
  • Period: 1350 to 1500

    Mellom-norsk

    I den mellom-norske tiden skrev man dansk, og snakket på dialekt. Dialektene var forskjellige fra plass til plass. Skriftspråket ble derfor dansk helt fram til 1900-tallet. Mellom-norsk ble snakket i tiden svartedauden og union med Danmark.
  • 1380

    Dansk union

    Dansk union
    Etter svartedauden døde de fleste i Norge som kunne skrive norsk og de med høy status. Derfor hadde Norge ingen som kunne styre landet og Norge ble ett lett bytte for Danmark, så i 1380 ble Norge i union med Danmark og Olav 4. ble konge. Unionen varte helt til 1814. Norsk språk ble nesten helt utryddet i denne tiden.
  • 1397

    kalmarunionen

    kalmarunionen
    Kalmarunionen var er union mellom Norge, dannmark og sverige. Sverige styrke mye selv men, Norge var under dansk styre. Unionen varte fra 1397 til 1523. Det norske språket fikk dermed innputt fra både dansk og svensk.
  • Period: 1500 to

    Moderne norsk

    Moderne norsk deles inn i to perioder, ca 300 år med dansk og ca 300 år med norsk. Den første delen var Norge i union med Danmark, og den andre perioden var vi selvstendige. Språket vårt ble agnilisert på 2000 - tallet. Det betyr at vi tok ord og utrykk fra det engelske språket. Moderne Norsk er den språkperioden vi er i idag. Selv alt språket var igjennom i den Moderne tiden så lever dialektene enda.
  • Første Norske Ordboken

    Første Norske Ordboken
    Jens Bjelke skrev Norges første ordbok, som ble gitt ut i 1634.
  • lante oster i kraakelund

    "Lante oster i krakelund" er den første teksten som noen gang er blitt skrevet på norsk. Teksten er skrevet på Norsk men ikke på den Norsk vi kjenner i dag. Hvis man leser teksten skjønner man mest sannsynlig noen ord men ikke alle. Den handler om dyr som skal i et bryllup, der ikke alt går slik det skal.
  • johan sebastian welhaven

    johan sebastian welhaven
    Johan Sebastian Welhaven var en lyriker og litteraturkritiker. Han kjempet for å beholde det danske skriftspråket. Sebastian Welhaven og Camilla Collet var forelsket. Camilla Collet var søsteren til Henrik Wergeland. Wergeland ville fornorske dansken altså det motsatte av det Welhaven ville. Dette skapte drama.
  • Henrik Wergeland

    Henrik Wergeland
    Henrik Wergeland var dikter og Norges første riksarkivar. Henrik hadde til å lage et nytt norsk språk.
    Johan Sebastian Welhaven ville gjøre det helt motsatte, altså beholde Dansken. Dette skapte en opphetet konflikt mellom de to og familien deres.
  • Knud Knudsen

    Knud Knudsen
    Knud Knudsen var en språkforsker og lærer. Knud fornorsket dansken og lagde bokmål/riksmål med Asbjørnsen og Moe og Henrik Wergeland. Knud kalles ofte for "bokmålets far". Han levde fra 6. januar 1812 til 4. mars 1895.
  • Asbjørnsen og Moe

    Asbjørnsen og Moe
    Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe var folkeminnesamlere. De reiste rundt om i Norge og samlet mange kjente folkeeventyr. Disse ble etter hvert kaldt Asbjørnsen og Moes folkeeventyr. Disse eventyrene blir etter hvert utgitt som bøker. I bøkene har de fornorsket og endret noen av de originale ordene fra eventyrene. Bøkene og eventyrene ble veldig populære og en stor suksess.
  • Ivar Aasen

    Ivar Aasen
    Ivar aasen var en norsk språkforsker, botaniker og dikter. Han ble født i 1813 og døde i 1896. Ivar samlet ord fra hele Norge og lagde et helt nytt skriftspråk som er nynorsk.
  • Camilla Collet

    Camilla Collet
    Camilla Collet var en forfatter og kvinnesaksforkjemper.
    Camilla Collet var søstera til Henrik Wergeland og kjæresten til Johan Sebastian Welhaven. Welhaven og Wergeland hadde helt forskjellige meninger og familiene hadde en konflikt. Dette gjorde at Camilla Collet måtte velge mellom de to. Hun måtte velge mellom familien og kjærlighet.
  • grunnlov

    grunnlov
    1. mai 1814 samlet 112 menn seg fra hele landet på Eidsvold for å lage Norge sin egen grunnlov. Skriftspråket var enda Dansk så grunnloven ble skrevet på Dansk.
  • veien til to skriftspråk

    veien til to skriftspråk
    Veien til to skriftspråk startet med at Norge ble frigjort på 1800-tallet og mange nordmenn ville ha et eget skriftspråk. Det ble gjennomført på to forskjellige måter og av to forskjellige folk. Knud Knudsen var den ene og han ville fornorske dansken. Ivar Aasen var den andre å han ville lage noe helt eget så han reiste rundt i Norge å samlet ord.
    Vi har egentlig aldri bitt enige om hvilket vi skal ha og dette er enda en pågående språkkrig.
  • jamstilllingsvedtaket

    jamstilllingsvedtaket
    Jamstillingsvedtaket var et vedtak som sa at nynorsk og bokmål skulle være likeverdig i samfunnet og at Norge skulle ha to skriftspråk. Dette skjedde 12. mai 1885.