Norsk Språkhistorie

Urnordisk, det eldste språket i Norge.

200

Det var først et par hundre år etter null at vi vet noe om germanernes språk. Det var da skrift ble for første gang brukt i Norden. Den skriftformen kalles for runer og består av rette streker og kan blant annet bli skåret inn i stein. Språket på runeinnskriftene kalles for urnordisk.

Den norrøne tiden.

700

I årene mellom 400 og 1350 skjedde det store forandringer i språket. Urnordiske ord ble forkortet. Språket ble langsomt transformert til norrønt. Den norrøne perioden varte fra 700 til 1350, altså over 600 år.

Mellomnorsk tid.

1350

Men hvor ble det av det gamle, norrøne språket? Grunnen til at 1350 skaper et skille i språkhistorien, er den store pesten som rammet landet året før, i 1349. Over 50% av befolkningen i landet døde og etterlot seg ødegårder. De norske staten ble også svekket. De som styrte Norge ble flyttet til Danmark. Men fortsatt var det mennesker igjen i Norge etter svartedauden, som pesten ble kalt, og selv om det ikke ble skrivet stort ned ble det Snakket, Fortalt og sunget.

Dansketiden.

1550

Norge ble i 1536 fullstendig underlagt Danmark som et lydrike og forble det helt til 1814. Fra 1500-tallet ble skriftspråket helt dansk. Folk snakket dialekt, men de som behersket skrivekunsten, leste og skrev det danske skriftspråket. En del nordmenn, særlig i byene, snakket dansk, men med norsk uttale.

En selvstendig norsk nasjon og et norsk skriftspråk.

1814

I 1814 ble personalunionen mellom Danmark og Norge oppløst, og Norge ble et selvstendig land. Men den nye norske staten hadde ikke sitt eget skriftspråk. På 1830-tallet kom tanker fram at Norge skulle få sitt eget norsk skriftspråk. En av disse var dikteren Henrik Wergeland. Han ville fornorske det danske skriftspråket. Andre ville at man skulle beholde dansk, og noen mente at man skulle lage et nytt skriftspråk helt fra bunnen av.

Nynorsken blir skapt.

1840

Ivar Aasen ville verken beholde dansken eller fornorske dansken. Han ville lage et nytt skriftspråk som bygde på dialektene. Bare 22 år gammel skrev han en liten avhandling på dansk om språktilstanden i landet. Den var inspirert av debatten Wergeland hadde vært med i. Ivar Assen sa at det burde samles inn ord og grammatiske opplysninger fra alle landsdelene. Deretter gjorde han nettopp dette, og landsmålet, som senere ble kalt nynorsk, var skapt.

Bokmålet ble skapt fra fornorsking av dansk.

1907

Fornorskingen av dansk ble stort sett gjort av noen lærere. Det ble kalt riksmål, og fikk senere navnet bokmål i 1929. Han het Knud Knudsen (1812-1895). Som lærer var det viktigste for han hvordan man best skulle lære barna å lese og skrive. Knudsen ville ta utgangspunkt i talemålet til overklassen, som hen kalte den dannede dagligtale.