-
Flåteranet i København
Storbritannia bombarderte København under Napoleonskrigene, og ranet til seg den dansk-norske flåten. Danmark-Norge søkte beskyttelse i allianse med Napoleon i krigen mot Storbritannia. Britene sperret skipsfarten i Nordsjøen og Skagerrak. Handelsblokaden førte til at den viktige eksporten av fisk og trelast ble fullstendig lammet. Samtidig stoppet importen av dansk korn, en import Norge var helt avhengig av. Landet gikk inn i barkebrødstider og hungersnød. -
Sverige tvinges til å avstå Finland
i 1808 godkjente Napoleon et russisk angrep på Finland. Finland hadde vært svensk siden 1300-tallet. Svenskene måtte dermed avstå Finland til Russland. -
Karl Johan Blir svensk tronfølger
Jean Baptiste Bernadotte, som tok navnet Karl Johan, blir tronarving i Sverige. Den svenske befolkningen håpte at han ville lede til gjenerobringen av Finland. Han ble også foretrukket på grunn av hans militære egenskaper, samt hans velstand. -
Kristian Frederik kommer til Norge
Prins Kristian Frederik ble 26 år gammel smuglet i land i Norge, kledd ut som en matros. Han fikk tittelen Stattholder. Kristian Frederik la en plan om å hindre union mellom Norge og Sverige. -
Karl Johan angriper danskene ved Kiel
Karl Johan forsto at Finland var vanskelig å gjenerobre, og satte seg et mer realistisk mål; å erobre Norge. Karl Johan ledet en del av nordarmeen i et felttog mot Danmark for å tvinge danskekongen til å gi avkall på Norge. Trefningen av soldatene skjedde rett ved Kiel, der danskene led nederlag. -
Kieltraktaten blir undertegnet
Traktaten sier at kongen av Danmark må avstå landet til kongen av Sverige med full eiendomsrett, men at Norge skal bestå som en selvstendig stat i unionen. Norge skulle inngå i en personalunion. -
Nordmennene velger representanter til en riksforsamling
Tankene fra opplysningstiden, sammen med folkesuverenitetsprinsippet, medførte at folket ikke ønsket et eneveldig kongedømme. De ønsket en mer moderne forfatning som begrenset kongens makt. De bestemte at kongen skulle velges av folkevalgte representanter i en nasjonalforsamling. Deltakerne på møtet ble enige om å velge representanter til en riksforsamling som skulle utarbeide grunnlov og velge landets konge. Valget av de 112 representantene skjedde i kirkene landet over. -
Riksforsamlingen møter på Eidsvoll
Riksforsamlingens første oppgave var å utarbeide Norges første frie grunnlov. 80% av representantene gikk inn for et selvstendig norsk kongerike under Kristian Frederik. Kristian Frederik og hans tilhengere ble kalt Selvstendighetspartiet, og partiets hovedmotstander var Herman Wedel Jarlsberg. -
Grunnloven blir vedtatt
Eidsvollsmennene avsluttet grunnlovsarbeidet etter 40 dager. Kristian Frederik ble valgt til Norges konge, og Grunnloven ble undertegnet av alle de 112 representantene. -
Karl Johan angriper Norge
Karl Johan ville gå til krig, om det var nødvendig, for å gjennomføre Kieltraktatens bestemmelser. I juli brøt krigen ut, og Kristian Frederik måtte etter 14 dager be om våpenhvile. Han innså at selvstendighets-politikken var dømt til å mislykkes. Mange nordmenn ønsket å fortsette kampen, men Kristian Frederik anså det som nytteløst å fortsette krigen, ettersom den kunne bli blodig og og langvarig. -
Mossekonvensjonen
Den 10. august startet svenske og norske utsendinger forhandlinger i Moss om våpenstillstand. Ingen av partene ønsket en ødeleggende krig, så de var innstilt på å finne akseptable løsninger. I avtalen av 14. august som er kalt Mossekonvensjonen, ble det slått fast at Norge skulle gå inn i en løs union med Sverige, med felles konge og felles utenrikspolitikk. Norge oppnådde selvstendighet i en union hvor de to rikene skulle være likeverdige, og svenskene godtok Eidsvoll-grunnloven. -
En revidert grunnlov blir vedtatt
Kristian Frederik innkalte et overordentlig Storting. De vedtok de endringene i Grunnloven som var krevd av overgangen til den nye unionen. Arbeidet var ferdig 4. november og de enkelte forandringene gjorde grunnloven av 17. mai til Novembergrunnloven. -
Karl Johan blir konge i Sverige og Norge
Da kong Karl 13. døde i 1818 ble Karl Johan konge i Sverige og Norge. Han ønsket å smelte de to landene sammen til ett rike, og forsterke kongemakten. -
Åpen politisk agitasjon i Norge for første gang
Den første åpne politiske agitasjonen i Norge ble drevet i 1832. Politisk bevisste bønder rettet kritikk mot embetsmenn, og anbefalte andre å stemme inn bønder på Stortinget. Selv om politisk agitasjon ble sett på som smakløst, ble valginteressen stor. Antallet bønder på Stortinget økte betraktelig. -
Stortinget vedtar lov om lokalt selvstyre
Lokalt selvstyre ble en hovedsak på Stortingssamlingene i 1830-årene. Karl Johan godtok formannskapsloven i 1836 - en lov som sa at alle landkommuner og byer skulle velge et formannskap som skulle ledes av en ordfører. Det skulle også velges kommunestyre, datidens representantskap. Mange norske politikere har fått sin første politiske erfaring i formannskap og kommunestyrer, på tross av at det lokale selvstyre først ble møtt med minimal interesse. -
Period: to
Thranebevegelsen
Thranebevegelsen, som var politiske reformforeninger, ble stiftet etter at Marcus Thrane tok initiativ til å bedre arbeidsforholdene for norske arbeidere og husmenn. Det ble etablert foreninger i hele Norge etter 1848, da den første foreningen ble stiftet.
Målene til arbeidsforeningene var; allmenn stemmerett for menn, og bedre de sosiale og rettslige forholdene for arbeidere og husmenn. Arbeidere og barn av arbeidere skulle få utdannelse til å være kvalifisert for denne politiske deltakelsen.
