Historietidslinje (5500 f.kr - 4000 f.kr)

Mesopotamia - Sivilisasjonens vugge

5500 BCE

Mesopotamia er dagens Irak. For ca 5500 år siden vokste to små landsbyer, som lå rundt elvene Tigris og Eufrat, sammen til en større by.

Egypt - faraoens rike

5000 BCE

Egypterne har etterlatt seg noen av de mest spektakulære historiske levningene. Pyramidene og sfinksene i Nildalen, trekker hvert år tusenvis av turister til Egypt. De elsdste sporene av den gamle sivilisasjonen går ca 5000 år tilbake i tid. Den egyptiske sivilisasjonen og Mesopotamia har en spesiell ting til felles - avhengigheten av elvevann.

Antikken

Period: 800 BCE to 500 BCE

En betegnelse på perioden fra ca 800 f.Kr. til ca 500 e.Kr. Dette var en stolthetstid og blomstringstid for romersk og gresk kultur. Grunnlaget for periodeskillene er framveksten av de greske polisstatene fra ca 800 f.Kr. og romerske vestrikets undergang rundt ca 500 e.Kr. Med pollisstatene ble samfunnet organisert på en ny måte slik at folket fikk være med på å styre.

Perserkrigene

400 BCE

I starten av 400-tallet f.Kr. sto de greske polisstatene ovenfor en stor ytre trussel. Stater som lå ved kysten av Lilleasia, dagens Tyrkia, hadde satt seg opp mot det mektige Perserriket. Disse fikk støtte av Athen og andre polisstater. Perserne svarte med å angripe og invadere Hellas.

Middelalderen

Period: 500 to 1500

Tidsrommet mellom Romerrikets fall og det som kalles nytiden i europeisk historie, kaller vi middelalderen. Middelalderen fikk sitt navn under renessansen på 1400-tallet. Renessansemenneskene var opptatt av å gjenskape idealene fra antikkens kunst og litteratur. De mente at middelalderen hadde vært en mørketid og en mellomperiode før antikkens gjenfødelse i renessansen. Europeisk middelalder deles i: Tidlig (500-1000), høy (1000-1300) og senmiddelalder (1300-1500)

Norsk middelalder

Period: 800 to 1536

I likhet med europeisk middelalder kan også middelalderen i Norge deles inn i underperioder. Tidlig (800-1130), høy (1130-1350) og senmiddelalderen (1350-1536). Et sentralt utviklingstrekk i Norge i tidlig middelalder var overgangen fra et samfunn som var styrt av småkonger og høvdinger, til et rike underlagt av overordnet kongemakt.

Tidlig middelalder (Vikingetiden)

Period: 800 to 1130

Vikingetiden er den første delen av middelalderen i Norge. Denne varte til midten av 1000-tallet. I 793 angrep vikinger klosteret Lindisfarne i det nordøstlige England. Hendelsen er beskrevet i Den angelsaksiske krøniken. Dette var neppe det første vikingtoktet til de britiske øyene. Volden vikingene utførte rammet ofte biskoper, prester og munker tilknyttet kirker og klostre som ble plyndret, men også befolkningen kunne bli nedslaktet eller lemlestet når vikingene herjet i området.

Den italienske renessansen

1400

Den italienske renessansen var overgangen fra middelalderen over til tidlig moderne tid, og startet i regionen Toscana, i Italia. Renessanse betyr gjenfødelse og viser til en ny interesse for kultur, kunst og filosofi. Leonardo Da Vinci, som var kunstner, er et viktig navn fra epoken.

Oppdagelsen av Amerika

1492

Kristoffer Colombus var en italiensk handelsmann og oppdagelsesreisende, mest kjent for å ha oppdaget Amerika i 1492. Han forsøkte å finne den vestlige sjøveien fra Europa til India. I løpet av 12 år reiste Colombus fire reiser til Amerika med økonomisk støtte fra de to spanske monarkene Isabella og Ferdinand

Reformasjonen

1517

Gjennom middelalderen hadde den romerske kirken monopol på det religiøse livet i Vest-Europa. Selv om mange paver lå i strid med keisere og konger i ulike land, var det få som stilte spørsmål om Romas rett til å definere innholdet i den Kristene troen. En egen kirkelig domstol sporet opp og stoffet personer som kunne mistenkes for vranglære.

Martin Luther

1517

Kravene om reformer forsvant ikke, og hundre år senere tok den tyske munken og teologiprofessoren Martin Luther å innledet det som kalles reformasjonen. Gjennom noen hektiske år gikk en reformbølge over Tyskland og deretter flere land i Vest- og Nord-Europa. Dette resulterte i en splittelse i den romerske kirken.

Erobringen av aztekerriket

1519

I 1519 gikk conquistadoren Hernán Cortés i land på den meksikanske østkysten med en liten gruppe tungt utrustede soldater til hest. Da de ikke fikk støtte fra den spanske kongen og dronningen bestemte de seg for å legge ut på en privat ekspedisjon på jakt etter rikdom , ære, ufrelste sjeler. Etter fire måneder fant de til slutt byen Tenochtitlán, med 200 000 innbyggere. dette var hovedstad i det mektige aztekiske riket.

Oldenborgstaten

1536

I 1536 mistetnorge sitt eget riksråd. Norgesparagrafen slo fast at landet skulle være en dansk provins. Med bortfallet av eget riksråd ble den danske kongen automatisk norsk konge. Til tross for norgesparagrafen, fortsatte Norge etter 1537 i realiteten å være en politisk enhet. Landet var fremdeles styrt etter egne lover, og kongen i København titulerte seg som Kongen av Danmark og Norge. Den nye staten som Norge ble en del av, ble i ettertid kalt Danmark-Norge, men også Oldenborgstaten.