-
Napoleonskrigene
I tiden før 1814 var Europa preget av store kriger, revolusjoner og nye ideer om politisk frihet og universelle menneskerettigheter. De store Napoleonskrigene fra 1800 til 1815 danner noe av bakteppet for de politiske begivenhetene i Norge i 1814. -
Kielfreden
Sent på høsten 1813 invaderte kronprins Karl Johan Danmark for å tvinge landet til å avstå Norge til Sverige. Den 15. desember var partene enige om våpenhvile, og deretter startet forhandlingene i Kiel. Svenskene truet med å gjenoppta krigen og presset dermed de danske forhandlerne til å gi etter for de svenske kravene. Kieltraktaten ble underskrevet 14. januar og slo fast at Norge skulle gå inn i en personalunion med Sverige. Norge og Sverige skulle være selvstendige, med felles konger. -
Stormannsmøtet på Eidsvoll
Christian Frederik innkalte 21 fremstående menn til Eidsvoll for å kunngjøre at han ville trosse Kieltraktaten og selv bestige Norges trone som arveprins i Norge. Et flertall av disse mennene uttrykte motstand mot ideen. Ettersom Danmark hadde gitt fra seg makten over Norge, hadde det norske folk rett til å bestemme selv, hevdet de. Christian Frederik bøyet seg for flertallet. Dermed måtte en folkevalgt forsamling lage en konstitusjon og velge en konge. -
Representanene møtes til gudstjeneste
Tilsammen 112 representanter stilte på Eidsvoll med fullmakter fra sine valgdistrikter. Det var 57 embetsmenn, 18 næringsdrivende og 37 bønder. De deltok på en gudstjeneste i Eidsvoll kirke, før de leverte sine fullmakter til Christian Frederik. -
Riksforsamlingen signerer Grunnloven
Den 17. mai 1814 var Grunnloven ferdig, og riksforsamlingen kunne signere den. Deretter ble Christian Frederik enstemmig valgt til Norges konge, men 14 unionstilhengere fikk protokollført at de stemte under tvang. De 112 representantene hadde nok likevel en følelse av fellesskap, uttrykt gjennom løftet: «Enige og tro indtil Dovre falder!» -
Krig,Norge og Sverige
Med støtte fra de europeiske stormaktene Storbritannia, Russland og Østerrike krevde Karl Johan at Norge oppfylte Kieltraktaten. Da man ikke kom til enighet, gikk den svenske hæren til angrep på kong Christian Frederik og Norge. Etter noen korte uker med krig og norsk tilbaketrekning ble det innledet forhandlinger om våpenhvile. -
Mossekonvensjonen
Mossekonvensjonen avsluttet krigen med Sverige. Konvensjonen innebar at Karl Johan godtok Eidsvollsgrunnloven med de endringer som var nødvendige for å gå i union med Sverige, og der Christian Frederik forpliktet seg til å abdisere. -
Flåteranet
De skandinaviske statene klarte lenge å holde seg nøytrale i Napoleonskrigene. Etter det britiske angrepet på København og ”flåteranet” i 1807 gikk den danske kong Frederik 6. inn i krigen på Napoleons side. Frankrikes tap ble derfor også den danske kongens tap. -
Storting samles
Christian Frederik skriver ut valg til et overordentlig Storting. Det ble kalt et "overordentlig" (ekstra, uvanlig) fordi det møttes på et annet tidspunkt enn det Grunnloven forutsatte. Stortingets oppgave var å revidere Grunnloven slik at den kunne fungere i en union med Sverige, og å velge Karl Johan som ny konge. Tidsnød og lange avstander førte til at representanter fra Nord-Norge heller ikke denne gangen kom fram. -
Ny grunnlov ferdig
Den nye grunnloven var ferdig den 4. november 1814. Den viktigste endringen var at Norge skulle gå inn i en union med Sverige, men som selvstendig rike. Representantene valgte deretter Karl 13. av Sverige til ny konge i Norge.
