Rettshistorie JUS3220

Babylonsk

Period: 2000 BCE to 1100 BCE

Elvekulturer utvikler seg - grunnlaget for at stater oppretter seg.
Det mest langvarige riket med velutviklet samfunnet.
(Parallelt med gamle Egypt - Nilen, Mesopotamia, Babylon)

Hammurabis lov

1750 BCE

Betegnelsen på en lovsamling fra 1700-tallet fvt., som i følge tekstens innledning stammer fra kong Hammurabi av Babylon. Skrevet på en finger som peker oppover som en referanse til at det er Gud som gir loven (legitimerer loven) - dette er gjennomgående i mange av lovene fremover i rettshistorien (se illuminasjoner, eks. Magnus Lagabøter) Overraskende privatrettslig
Likevektsprinsippet; øye for øye/tann for tann (se parallell hevnrett og kontraktrettsteori-event)

Antikken

Period: 700 BCE to 500

Romersk rett

Period: 500 BCE to 550

Etter at det vestromerske riket kollapsa 476 e.Kr., var romersk rett samlet og sterkt forenklet av keisar Justinian i det østromerske riket 529-533 e.Kr.

Kinesisk stats- og rettshistorie

Period: 202 BCE to 1912

Li og Fa - det formelle versus det rasjonelle
Legalismen - konfutsianismens hovedkonkurrent - mennesket er ond - statsideologi - autoritært statsstyre - idealet er likhet for loven Han-dynastiet, Tang-dynastiet + kodifikasjonen, Konfutsianismen, Legalismen, Song-dynastiet, Ming-dynastiet, Ching-lovkodifikasjonen Republikk 1912

Vest-Romerrikets fall

476

Bysantisk rett (Østromerriket)

Period: 500 to 1453

Det kristne bysantiske keiserriket med hovedstad i Konstantinopel
Ecloga, Rhodesiske sjølov, Basilika, Hexabiblos

Folkevandringstiden

Period: 500 to 1000

Flere folkevandringskongedømmer, i tillegg ble det hellige tysk-romerske keiserriket grunnlagt. De senantikke folkevandringslovene som ble gitt av regionale fyrster (se s. 162)

Tidlig middelalder

Period: 500 to 1000

Østromerrikets største utstrekning

550

Justinians tid

Justinians lovgivning

574

Justinians lov kalles også for Corpus Juris Civilis, en tittel som den imidlertid fikk først på slutten av 1500-tallet. Justinian var østromersk keiser fra 527-565, etter at det romerske riket var blitt delt i to og etter at det vestromerske riket var blitt overtatt av folkevandringsgrupper. Codex (438), Institutiones, Digestene (600), Novellea

Islamsk rettshistorie

Period: 600 to 1750

s.154-160
Muhammed f. 570. Gud taler gjennom Muhammed.
Sharia-lovgivning - Islamsk rett før 1000 uttømmende var definert gjennom 4 rettskilder Sunna, Hadith , Qiyas, Ijma - springer ut av Koranen.
Ottomanske riket.
*1750 - utviklingen stopper, Islamsk lever fortsatt.

Føydalretten

Period: 700 to 1789

s- 169
Føydalismen er en samfunnsstruktur som var vanlig i vest-europa i tidlig- og høymiddelalder. Forsvars- og styringssystem.
Konsekvensen var desentralisering av kongemakten Utviklet føydalretten.
Hele poenget med føydalretten var å gjøre folk til ridder til bytte mot land, som igjen leide ut til under seg osv. Lojalitetskjede
(Svak kongemakt=føydalisme, sterk kongemakt = svekker føydalismen). Frihet+plikter, militær og skattefritak

Lovsamlingen Ecloga

726

717-741 Keisertiden til Leo III - Bysantin
Første lovkodifikasjonen med kristen profil.
Forkortning av Justinians lov.
Stor innflytelse i årene fremover, særlig i Russisk-Ortodoks kirke
Skrevet på Latin
På samme tid rett før 800 kommer den rhodesiske sjøloven

Den norske middelalderen

Period: 800 to 1537

s. 175 - 178
Skandinavia var en del av de områder i Europa som ikke ble føydalisert
Samfunnsstyring og eiendomsrett var helt annereldes bygd. pga vikingtiden.
Hevnretten + tingene var viktige rettslige aktører

Høymiddelalderen

Period: 1000 to 1300

Urbanisering (byutvikling)

Period: 1000 to 1300

s. 203
Byenes fremvekst. Byen formet fra nå av en vestlig bystruktur. Dette preger fortsatt Europas bystruktur Fra 1300 begynte de med rettslige stiftelsesdokumenter (charter) dette var det rettslige grunnlaget for byens rettigheter og plikter ovenfor føydalherren Byen ble skapt som en rettslig korporasjon med rettslig handleevne - skapte en ny rettslig definert persongruppe (byborgere)

Kanonisk rett

Period: 1050 to 1500

Kanonisk rett "forsvant" reelt sett ikke men tapte seg ved reformasjonen. Kirken bygget systematisk opp et eget rettssystem. Gratians Decrtum - den første metodiske reflekterte analyse av krikens rett - forholdt seg til det nye studiet av romersk rett. første bidraget til vitenskapelig kirkerett. (s. 182)
Juridiske personer (1200-1300)
Hierarisk (biskoper under pave)
Åndelige saker (domstoler)
Vokse frem i rettsskoler
Kirke vs. Konge
Økonomisk aktør
Lex superior v. Lex Posterior

England blir erobret av Vilhelm

1066

England blir erobret av Vilhelm

1066

Grunnlaget for dannelsen av en hierarkisk føydalstat hvor alt land var gitt i len av kongen.

Georg den 7

1075

Formulerte den nye pavepolitikken.
Paven er den eneste som kan gi lover

Rettsskolen i Bologna

1088

Romerrettsstudie i Bologna innebar noe nytt - rettsvitenskapelig og metodisk

Skolastikken

Period: 1100 to 1500

Vitenskapelig metode som utviklet seg fra 1100-tallet har fått et dårlig rykte men må forstås i historisk sammenheng. En metode for kunnskapstilegnelse som bygde på kombinasjonen av historisk overleverte autoritative tekster og en kritisk-rasjonell argumentasjon med store innslag av formell logikk. Disse tekstene var av to slag - den kristne tros tekster og den klassiske antikkens verdslige tekster.
(Glossatorer og kommentatorer)

Glossatorene

Period: 1100 to 1250

Under resepsjonen av Romersk rett.
Justinians lov kalte de Corpus Juris (1158)
De skrev "glosser" - siktet på å forklare og fortolke Justinians lov
Accursius (1182-1263) særlig viktig - Glossa Ordinaria kom i 1220 - oppsummering av glossatorenes arbeid + fullstendig fortolkning
s. 193

Utformingen av writs

1150

Writ: kongelig beskjed om at den innklagde måtte møte for kongelig domstol
Utviklet av Engelske kongens råd - Kongens kansler hadde ansvar for utformingen - Avgjort at kongelig domstol
Knytter seg til common law - Kongen som lagde egne regler for å få jurisdiksjon i flere saker (stjal makten fra Kirken) - Instruerte domstolene til å dømme på en viss måte
Bidrar til sentralisering av makten i England

Common law

1150

England i vid forstand (alt utenom Skotland)
s. 221
Henrik II: Kongemakten begynte å etablere kongelige institusjoner med det formål å sentralisere noe mer av makten, særlig hva angikk skatt og rett
s. 366
Common law blir ferdigstilt som en reaksjon på Magna Carta (at kongen gir fra seg sin lovgivende makt) Tanken vokser frem på 1100, men blir realitet etter Magna Carta (1200)
Fornyet liv på 1500 tallet i parlamentets kamp mot kongemakten

Kirkens innflytelse i Norge

Period: 1150 to 1250

Fra 1150-1250 begynte Kirken og Kongemakten å samarbeide - tillot lovgivningsarbeid
Las Siete Partidas inspirerte rettsfilosofien bak Landsloven av 1274

Den norske kirke

1152

Den norske kirke ble organisert som egen kirkeprovins under Roma
Nicolas B.B. (s. 180)

Civil Law

1200

s.366
Inspirert av romersk rett, dominerer i sentral-Europa.
Kodifiserer sedvanerett, rettspraksis, prinsipper og tidligere lovgivning. Ikke lovgivningstradisjon, hadde ikke lovgivning i civil law opprinnelig. Startet med abstrakte prinsipper som dommere måtte bruke når de dømte enkeltsaker vs. common law der en oppsatte prinsipper basert på dommer.
Frem til rundt 1900tallet da det kom kartell-lovgivning.

Territorialstatene og deres lovgivning

Period: 1200 to 1750

Statsdannelsesperiode - Sentralt var oppkomsten av territoriell lovgivningsideolog med tilhørende lovgivningspraksis
Liber Augustalis (1231) - viktigste lovene i Europeisk historie - den satte i gang en omfattende verdslig lovgivningspraksis
Nye standarder for koblingen av legitim lovgiverhandling, skriftlighet og systematisk oppbygging.Gjaldt frem til 1809 (Napoli) og 1819 (Sicilia). Justinians lov,kanonisk rett og bysantisk rett
Boktrykkekunsten på 1400 (ny lovgivningsideologi)
Positiv rett

Magna Carta

1215

Kom som en reaksjon på skattene Kongen innførte - ble presset til å signere - betydning i dag - i praksis innebar det at Kongen ga fra seg del av sin lovgivende makt - Delt mellom Kongen og Parlamentet
Uttrykk for en styrking av et mer uavhengig rettssystem
Fornyet liv på 1500-tallet
s. 221

Kommentatorene

Period: 1250 to 1500

Kommentatorene: de fortsatte fortolknigsarbeidet av Justinians lov, men det ble gjort på bredere samfunnsrelaterte måter enn glossatorenes lovtekstanalyser. Så det i forlengelse av glossatorenes arbeid. La større vekt på hvordan romersk rett fungerte i praksis.
Bartolus (1313-1357) - ga bidrag til privatrett, offentlig rett og internasjonal privatrett
Dictum og Ratio (rettslig problemstilling + ordlyd, fornuft)

Landsloven (Magnus Lagabøter)

1274

Kombinasjon av tingenes rettslige praksis og den nye kristelige monarkiske rettsideologi
Byloven kom også i 1276
Lagting (sentrale rettslige og politiske organer)
Strid om jurisdiksjon mellom kirke og Konge (Gudmund Sandvik har vist at det var nettopp som en del av denne konflikten at Landsloven ble utformet - la vekt på å utforme verdslig rett se s. 228)
Kirken hadde tolkningserfaring - Magnus sendte folk til Bologna.
Parallell til Liber Augustalis som ble utviklet i konflikt med Pavemakten

Regionale føydalherrer og det engelske parlamentet

1295

Parlamentet delt i to - Øverste føydalherrer i House of Lord og regionale føydalherrer representantene fra byene i House of Commons.
Begynnelsen av Common law

Senmiddelalderen

Period: 1300 to 1500

Den moderne stat

Period: 1300 to 1600

Stat og suverenitet som begrep fikk sin moderne betydning i 1500 - før dette fantes det ikke et begrep for stat i moderne forstand
s. 231

Svartedauen

1350

Ca. 40% av befolkningen dør - dette fører til en nedgang i handel, jordbruk, arbeid osv. Fører til en stopp ift. lovgivning og skatt
Vendepunkt i middelalderen - folk gitt rundt og tok gårder
Flere bosatte seg i byene - sterke bystater
Føydalsystemet går i oppløsning i senmiddelalderen

Humanismen

Period: 1350 to 1700

Nye trekk kom til i Romerrettsstudie fra midten av 1300- tallet fordi det oppstod en ny kulturell og politisk bevegelse i de italienske bystatene. Rettshumanismen - de så forbi glossene og tilbake til antikken
Førkristne antikken i sentrum:
s. 200

Konsilbevegelsen

Period: 1370 to 1450

Konstitusjonell debatt, forsøk på å begrense pavens makt over kirken
En av de mest innflytelsesrike konstitusjonelle debatter i europeisk historie. I sentrum stod den såkalte konsilbevegelsen som var et storstilt forsøk på å begrense pavens makt over kirken ved å etablere en rådsstruktur som skulle være bærer av kirkens suverenitet. Bakgrunnen 1378 ble valgt to konkurrerende paver. Wilhelm of Ockham

Renessansen

Period: 1400 to 1600

Se Humanismen
* sosial og politisk utvikling
s. 200

Boktrykkerkunsten

1450

Sentralt for ny lovgivning
Allerede fra 1470 ble det vanlig å trykke nye lover

Hekseprosessene

Period: 1450 to 1700

Jean Bodin skrev et av de skarpeste angrep på hekser
s. 244

Kolonialiseringshistorien

Period: 1492 to 1980

s. 438
Utvikling i flere faser:
1) Iberiske tidsalder: spanske og portugisiske kongemakter hadde hel eller delvis kontroll over Amerika (1492-ca.1820).
2) Handelskompanier: Frankrike, England og Nederland etablerte kontroll over handel i Amerika, Asia og Afrika gjennom privilegerte handelskompanier (1600-ca.1850)
3) Imperialisme: Høydepunktet for europeiske staters formelle kontroll over store deler av Asia og Afrika (ca. 1850-1950)
4) Avkolonialisering 1930-1980

Delegert suverenitet

1500

Oppdagelsen av Amerika - førte til økt global handel
Europeiske makter blir kolonimakter - delegert suverenitet
Fører til globalisering - når kolonimaktene utøver sine jurisdiksjon får også kolonilandene inspirasjon til egne forfatninger og suverenitet
se eks. Haitis forfatning i 1804

Tidlig nytid

Period: 1500 to 1800

Parlamentets kamp mot Kongemakten

Period: 1500 to 1688

1688: The glorious revoltuion ble en formell begrensning av kongemakten. Kongemakten tapte borgerkrigen mot parlamentet midt i hundreåret - parlamentet sin makt i forhold til statsmakten en udiskutabel realitet. Kong Charles I ble halshøgd og tapte makten
Dermed var engelsk suverenitet fremdeles delt mellom konge og parlament. Og delvis av den grunn var England på 1700-tallet skulle regne som en republikk i konstitusjonell forstand.

Merkantilismen

Period: 1500 to 1700

Staten som økonomisk aktør
Merkantilisme handler om hvordan staten organiserer rettslige og økonomiske innenlandske og utenlandske markeder.
Eks. de engelske navigation acts som bestemmer at all frakt fra england må skje på engelske skip
Jean Bodin
Utviklet seg til proteksjonisme (beskyttelse av innenlandske varer og produksjon) - EU og de fire friheter
Adam Smith - Wealth of Nations - proteksjonisme skadet verdenssamfunnet - motbevise merkantilismens teser
s. 247

Reformasjonen

Period: 1517 to 1648

Martin Luther innledet med teologisk radikalkritikk av pavekirken - protestantene la stor vekt på å oversette bibelen fra Latin til folkespråk - tilgjengeliggjøring. Inspirerte til å også gjøre lovene mer tilgjengelig
s. 241 - Vendte tilbake til oldkirkens bibel - fortsatt kirkelig rett - oppheve den katolske retten - bibelen viktig (!)
(ikke-kirkelige tok over) Sorenskriver som dommer i første instans som et middel for å bøte på utryggheten som oppstod med bortfallet av kirkelig jurisdiksjon

Edward Coke (delt suverenitet)

Period: 1552 to 1634

Medlem i parlament. Delelig suverenitet med utgangspunkt i Common Law

Den rasjonalistiske naturretten

Period: 1600 to 1800

"Den nye naturretten" - videreutvikler naturrettstankene fra antikken

De koloniale handelskompanienes periode

Period: 1600 to 1850

Opplysningstiden

Period: 1600 to 1789

Perioden har sine røtter midt på 1600-tallet med den vitenskapelige revolusjonen og freden i Westfalen som avsluttet religionskrigene i Europa. Den engelske revolusjonen i 1688 settes ofte som startpunkt for opplysningstiden, med den franske revolusjonen i 1789 som sluttpunkt.

Den nye naturretten

Period: 1600 to 1800

Naturrett ble arena for rettslig og offentlig debatt.
Oppfatning at den menneskelige fornuft tilsa hva som var den beste rettslige ordningen i samfunnet
Bygger på tanken om naturlige rettigheter fra antikken
Skille mellom 4 grunnbetydninger mellom 1600-1800
1)juridisk og filosofisk fagdisiplin 2) betegnet den materielle naturretten som noe prinsipielt annet enn den enkelte statens positive rett 3) rettskilde 4) rettsvitenskapelig metode
Hugo Grotius

Kontraktrettsteori

Period: 1600 to 1800

Bygger på naturretten; mennesket er i stand til å inngå avtaler.
Bygger på kirkens kanoniske kontraktsrett,romerretten og moralfilosofi (Aristoteles - Thomas Aquinas: bindende løfter). Krav til gyldig avtale som fortsatt står sentralt; godt formål (se Kong Kristian V), mangler, Fri vilje (fra naturretten) kontrakter må derfor inngås uten tvang (urimelighet), skiller m. fysisk/psykisk, ytelse mot gjenytelse (tidligere likevektsprinsipp)
Samfunnskont. er viktigste konsekvens av kontraktsteorien.

Petition of rights (england)

1628

Petition of rights 1628 - fastslår en rekke individuelle rettigheter i skyggen av Magna Carta - Historisk konstatering av parlamentets konstitusjonelle uavhengighet

Ideen om samfunnskontrakten

Period: 1650 to 1800

s. 254
Springer ut av ideen om naturretten.
Kontrakt mellom individet og samfunnet.
Individer gir fra seg frihet mot beskyttelse fra staten.
OBS: Tankene lar seg ikke utspille rent faktisk på denne tiden - dette skjer på 1800 tallet - lojale til det politiske styre selv om diskusjonen var i gang.
Dannet grunnlag for forfatningsstaten på 1800 tallet
Grotius + Christian Wolff: matematisk/systematisk juridisk metode
Pufendorf + Hobbes: trengte vi den? naturlig tilstand

Navigation Acts

1651

Første i 1651:
Engelske varer kunne bare fraktes m engelske skip, smat at Nord-Amerikanske kolonier kun fikk lov til å eksportere sine råvarer (sukker/tobakk) til England.
Bakgrunn: Nederlandske dominans av handelsfarttøy som lenge hadde gitt de nederlandske republikkene et herredømme over handelshavet. Opphevet 1849
Andre i 1663: se beskrivelse nr 1.

Dansk/Norsk Kongelov

Period: 1665 to 1814

Fungerte som Norges grunnlov frem til 1814, i Danmark til 1848.
Innføring av kongelig enevelde i 1660 etter kriger mot Sverige, kongeloven fastslo dette rettslig og bestemte at all suverenitet lå hos kongen personlig.

Kong Kristian V lov

1683

Resultatet av omfattende revisjon av norsk rett. Langt på vei ble loven sammenfallende med Danske lov av 1683, men på en del områder ble norske ordninger akseptert (bl.a. jordleie, odel, åseterett og handel). Loven fortsatte den lange codex-tradisjonen som norsk lovgivning hadde hatt siden Magnus Lagabøters landslov, og Danske og Norske lov vakte interesse i utlandet for deres realisering av kodifikasjonsformen. Norske lov hadde stor betydning for rettslivet til langt opp på 1800-tallet.

Engelsk forfatningsutvikling

1700

s.299/300
England går over til å bli United Kingdom(ikke som idag, kun England og Scotland i 1707)
Uskrevet forfatning har to viktige konsekvenser (innebærer at ethvert ordinært parliamentvedtak skaper regler): prinsipp om parliamentets overhøyhet, utviklet konstitusjonell sedvanepraksis.
Kabinett i sentrum av utøvende politikk.Maktfordeling står sterkt (konstitusjonelt forbilde), men ikke demokratisering. 2% har stemmerett reformact. Staten forpliktet til å respektere borgeres rettigheter
1911

Industrielle revolusjon

Period: 1750 to 1840

Fem elementer (s. 378):
Agrar Revolusjon, teknologiske innovasjoner, sterkere arbeidsdeling, forandringer i transportformer og nye måter å genere kapital på.
Begynner 1750 i England. 1765 er gjennombrudd med oppfinnelse av dampmaskinen. Revolusjonen begynner i 1770.
Konsekvenser for rettsutvikling: andre type arbeidsforhold, arbeiderklassen ble berørt i størst grad og ønsket større regulering av rettsområdet; handelslover, patentlover, moderne aksjeselskap, ol; Kapitalismen vokser frem

Den amerikanske uavhengighetserklæringen

1776

Amerikansk forfatningsutvikling

1776

s.301
Boston Tea party (1773) - teskatt som kongen i Storbritannia hadde pålagt kolonien, bakgrunn: se navigation act (1770 opprør)
Uavhengighetserklæringen -76: 13 tidligere britiske koloniene erklærer seg uavhengige og vedtar egne forfatninger. Ønske om like rettigheter som engelskmenn.
Grl. i 1787, 1788 blir ratifisert av 9 av 13 stater; føderaliserter vs. anti.
1791 Ti Amendments (Bill of rights, George Mason)
1794 Whiskey rebellion, antiføderalister opprør mot regjerings skatt av whiskey

Menneskerettigheter

1776

Amerikansk uavhengighetserklæring 1776.
Franske menneskerettighetserklæring 1789; naturlige rettigheter med grunnlag i naturretten, radikalt skifte grunnet nytt rettslig språk som ga ny systematiske forståelse av MR rettslig karakter. MR får universell status - alle mennesker og alle land, kalt de moderne MR og kom til mellom 1776 og 1815.
Skille i 1815 ved slutten på Napoleonskrigene, MR mister fokus til oppbygging av stater (ikke individet).

Den franske revolusjonen

Period: 1789 to 1799

bitches be dying

Privatrettskodifikasjon

1800

1800tallet: samler all positiv rett i tekst.
Kodifikasjonstanken stammer fra naturretten
Code Civile (se eget event)
Grl. § 94 (Norge) Mislykket forsøk på strafferettsbok
Resultatet i Tyskland BGB, vedtatt 1896 trådt i kraft 1900 og gjelder fortsatt.
Se rettshistoriske årstallhefte - alle verdens privatrettskodifikasjoner

Forfatningsstaten

1800

Uavhengighetserklæring USA + Revolusjon i Frankrike.
Ideen om samfunnskontrakten utvikler seg til forfatningsstater på 1800tallet, har linjer helt frem til idag.
Formelle egenskaper: skrevet dokument som uttømmende regulerte det sentrale ved statsdannelsen.
Materielle egenskaper: folkesuverenitet, økt politisk frihet og maktfordeling, menneskerettigheter basert på de naturlige retter.
formål: erstatte eneveldet/andre autoritære styreformer (maktfordeling)
Mange forfatninger i vestlige verden

Kvinners rettigheter

1800

s.334, 279-80
Preget hele 1800tallet.
1790-1793 Høydepunkt for kvinners rettigheter i Frankrike. 1792 rett til skilsmisse men ble tatt tilbake, Stemmerett i USA i New Jersey - tatt tilbake.
Kvinner fikk egenskapen av å være individ, men ikke politiske aktører (passive borgere). Frem til det hadde de vært objekter. Norge:
1905: Mock-avstemning i Norge forb. m unionsoppløsningen, organisert av kvinner, bla. Fredrikke Marie Qvam.
1907, 1910, 1913 - Stemmerett (Norge tidlig ute)

Aksjelovgivning og selskapsrett

1800

s. 348 patentrett
s. 386 Moderne aksjeselskap: fra individuell til juridisk person. Skiller seg fra Islam (kun to parter i en avtale). Komandittselskap, konsesjonsprinsippet oppheves og normativsystemet innføres.
s.390 innføring av det moderne aksjeselskap fra 1850
s.402 Trust og kartellovgivning, Sherman-act i USA
1908: aksjeselskapslovgivningens todeling: skille mellom store og små selskaper (ASA og AS)
1916: trustloven i Norge, Europas første ekte konkurranselov

Kodifikasjon

1800

1800tallet -
(Men var blitt gitt kodifiserte lovsamlinger tidligere som feks Lagabøters lov)
Den moderne kodifikasjonen var ideen om at all positiv rett skulle formes til systematiske uttømmende lovtekster. Christian Wolff utviklet teori om en juridisk matematisk demostrativ metode der målet var at samfunnets totale rett kunne formes i et uttømmende system av allmennsetninger og overbegreper som igjen gjorde det mulig å utlede løsninger på detaljnivå på en logisk måte.
Se kodifikasjonskritikken

Code Civile

1804

Mest betydningsfulle av opplysningstidens privatrettskodifikasjoner.
Samlet representerete 5 kodifikasjonene: Code civile (sivil lovsamling), Code de commerce (handelslov) ++.

Ikke bare nytt lovtekstgrunnlag, men satte nye standard for senere global rettsskaping.

Franske forfatninger

1814

s.305
1814 - Monarki. charte constitutionelle, opphevet forlkesuvr. (grunnet napoleonskrigene, ville ha sterkere monarki) som forfatningsgrunnlag, men beholdt maktfordeling, utøvende makt, parlimentarisk kontroll og menneskerettigheter
1830 - Monarki
1848 - republikk
1852 - keiserrike
1875 - republikk
1946 - republikk
1958 - Republikk

Tysk forfatning

1814

s.306
Tysk-romers rike gikk i oppløsning i 1806 og ble erstattet av et tysk forbund i 1815-1866. Forbundet kom til etter den første oktroajert forfatning i 1814. Oktroajert: Grunnlov en eneveldig har gitt uten medvirkning fra folkevalgte.
1848: omfattende uro i Tyske stater oppstod forfatning som nasjonalbevegelse som tok sikte på å skape en tysk stat
1849: Forfatningsutkast for å samle Tyskland, hvem skulle bli monark og hvor gikk grensene (velter forsøket)
1871-1918: Tyske keiserdømmet

Kodifikasjonskritikk

1814

s.354-
Friedrich Carl von Savigny 1779-1861, mest berømte og innflytelsesrike juristen på 1800tallet. "Tiden var ikke moden for en kodifikasjon". Mente at retten fant sitt naturlige uttrykk i folkets sedvaner, var imot den herskende naturrettslære. Ledetanken hans var at retten var noe som vokste langsomt fram som et produkt av nasjonens historiske utvikling Motpart: Anton Justus Thibaut.
I England: tilhengere av Savigny vs. de inspirert av Bentham (for privatrettskodifikasjon).

Norges union m. Sverige

Period: 1814 to 1905

Bakgrunn: Kiel-traktaten; Sverige vinner Norge fra Danmark grunnet Danmarks allianse med Napoleon og N´s tap i jan. 1814. Norge lager Grl m. hjelp av dansk kronprins. Grl. blir vedtatt 17-mai, avvist av Sverige, kort krig, ender i mossekonvensjon i august, tvangsgjennomføring av union og revidert Grl (novembergrl) blir vedtatt.
1905: storting får mer makt via parliamentarismen (1884), mer makt enn kongen som blir tvunget til å underskrive Unionsoppløsningen.

Totalitære stater

1900

Tyskland blir totalitær i 1933-1945 (da hitler blir valgt)
Sovjetunionen i 1917-1991 (Lenin (ved Bolsjeviken som kuppet demokratisk valgt regjering), Stalin, Gorbatsjov)
Spania fascismen 1939-1975 (Franco)
Portugal fascismen - 1933-1975 (Estado Novo - den nye stat)
Italia fascismen - 1922-1943 (Moussolini)

1. Verdenskrig

Period: 1914 to 1918

Global konflikt utløst av skuddene i Sarajevo. Resulterte i Versaillestraktaten mellom de beseirende og Tyskland. Tyskland fikk all skylden og stor krigsgjeld. Fører til enorm misnøye.
Og gjør at Hitler blir valgt demokratisk som kansler. Tar deretter over med statskupp og blir fører.

Mellomkrigstiden

Period: 1918 to 1939

• Weimarrepublikken: Under Weimarrepublikken kommer Weimarforfatningen i 1919: Hjemlet rett til medvirkning i lønns- og arbeidsbetingelser.
• Hitler; Nazipartiet opprettes 1919: Basis i en nasjonalsosialistisk ideologi der antikommunisme, nasjonalisme og antisemittisme sto sentralt.
• Børskrakk (1929)

Versaillestraktaten

1919

To forhold blir fastlagt:
- Tysklands stilling
- Opprettelsen av folkeforbundet
Det ble opprettet folkerettslig domstol i Haag, inspirert av Norsk jussprofessor Francis Hagerup
Traktaten trådte i kraft 10. januar 1920

2. Verdenskrig

Period: 1939 to 1945

Viktige deler av makteliten hadde ingen lojalitet til forfatningen i Weimarrepublikken
Regjeringskrise i 1933 i Tyskland - Hitler blir valgt.

Etterkrigstid

Period: 1945 to 1991

1945/46 - Nurenbergprosessene, rettssakene mot de ledende tyske nasjonalsosialistene etter 2. verdenskrig. Første internasjonale rettsoppgjør. Stor folkerettslig betydning da dommene fastsatte rettsprins. for avstraffelse av krigsforbrytere og bidro til utvidelse av menneskerettighetsvernet. MR fikk universell karakter.
1945 - FN
1948 - FNs menneskerettighetserklæring
1949 - NATO
1950 - EMK
1955 - Warszawapakten (motpart NATO)
1952 - EU (opprinnelig: Europeisk kull- og stålunion)
1959 - EMD

Velferdsstaten

Period: 1950 to 2021

Videreutvikling av forfatningsstaten og begynnelsen av forvaltningsstaten. Blir utbredt overalt, men den nordiske modellen skiller seg fra resten: norge er staten det viktigste vs. familie/individ i resten av verden (EMD idag?)
Allerede på 17/1800 begynte myndighetene å sette i verk sosiale tiltak.
1950: Thomas Humphrey Marshall, velferd regulerer innbyggeres forhold til staten, skatt brukt for å betale for velferdsordninger.
- Fra sivile private til politiske til sosiale rettigheter s.320/25

EU

1952

1952: Opprinnelig kull og stålunion
58: EØF
67: EF
93: EU
2004: Romatraktaten: Mislykket EU Grl forsøk
2007: Lisboa-traktaten; revisjon av EU-arbeidet; opphevet systemet med de tre søyler og erstattet det med et enhetlig rettssystem under navnet Den europeiske union EU er et fredsinitiativ, opprinnelig mellom Frankrike og Tyskland. Mål å gjøre alle europeiske land avhengig av hverandre slik at de ikke kan krige (inspirert av Kant "den evige fred, 1795"), et økonomisk system med politisk formål.