Norsk språkhistorie

  • Period: 200 to 700

    Urnordisk

    Urnordisk er et nordisk språk og er det eldste språket vi kjenner i Norge, Sverige og Danmark. Urnordisk e et språk som vi kjenner fra innskrifter med runer. Kjennskap til urnordisk har vært av stor vitenskapelig betydning å e et språk som har kastet lys over andre lands språks historie.
  • Period: 700 to 1350

    Norrønt

    Norrønt ble snakket i alle nordiske land. Det var med norrønt språket vi fikk det latine alfabetet som vårt språk er bygget på i dag.
  • Period: 1350 to 1525

    Mellomnorsk

    Norge gikk i union med Sverige og Danmark så det norske språket ble sterkt påvirket av Sverige og Danmark. Men som senere utviklet seg og bli Nynorsk
  • Period: 1550 to

    Dansketiden

    Danmark tar over Norge, Norge blir en del av Danmark. Dansk blir det nye skriftspråket og viktige presjoner snakket dansk mens resten av Norge snakker forskjellige dialekter på Norsk.
  • Knut Knudsen

    Knut Knutsen var språkforsker og forsket på det danske skriftspråket. Som han sakte fornorsket til det vi i dag kjenner som bokmål eller riksmål. I dag er Knut Knutsen kjent som riksmålets far.
  • Norges grunnlov

    Dansketiden tok slutt og Norge frigjorde seg fra Danmark. Men Dansk var fortsatt Norge sitt skriftspråk.
  • Språkdebatten

    Det ble en stor debatt om man sku beholde danske skriftspråket eller om man sku lage et nytt Norsk skriftspråk.
  • Ivar Aasen

    Frem til 1868 reiste Ivar åsen rundt om kring for og samle dialekter til et egent språk som i dag er kjent som nynorsk. Ivar Åsen reiset til sammen over 500 mil, han var innom alle fylker uten om Finnmark
  • Jamstillingsvedtaket

    Jamstillingsvedtaket var at bokmål og nynorsk skal være likeverd. At begge skal være like mye brukt å at man skal kunne velge selv hva man vill prate siden begge språkene skal være like mye verd.
  • Noreg mållag

    Norges mållag er en organisasjon som jobbet for at nynorsk skulle bli et språk som vi kunne bruke på samme måte som bokmål. Organisasjonen innførte blant annet obligatorisk sidemål til artium.
  • Riksmålsforbundet

    Riksmålsforbundet er en språkpolitisk organisasjon som arbeider for at riksmålet skal kunne brukes som et Norsk skriftspråk å som et kulturspråk.
  • Rettskrivingsreform

    Rettskrivingsreform
    Rettskrivingsreforma 1917 var den første rettskrivingsreforma som omfatta begge språkene bokmål og nynorsk. Det var mange ord som ble endret. Et ord som ble endra på bokmål var tak ble endra til takk. På nynorsk ble soli endra til sola. Det var mange viktige ord som ble endra og det var ord som bruktes i hverdagene så det var mange som måtte lære seg språkene på nytt sidene det var mange ord som var endret.
  • Samnorsk

    Samnorsk også kalt fellesnorsk var at nynorsk og bokmål skulle bil til et språk i stedet for to. Så nynorsk og bokmål sku være et sammen smeltet språk.
  • Kebabnorsk

    Kebabnorsk er et begrep som viser til en norsk med mange låneord fra andre språk. Kebabnorsk påvirkes ofte av at utenlendinger snaker norsk, men så sier de noen ord feil eller på andre språk.