-
Period: 1 CE to 200
Indoeuropeisk og Germansk språk
En teori om at alle språkene i verden har en felles "stamme" og at stammen har flere grener: germansk, italisk, keltisk, baltisk, slavisk, albansk, gresk, armensk, iransk og indisk. alle disse grenene har forskjellige "kvister"/språk. Den grenen Norsk hører til er Germansk, og innenfor germansk er det nordisk -
Period: 200 to 750
urnordisk
Urnordisk kaller vi språket man brukte i Norge, og i våre naboland. Dette språket var som navnet antyder felles for hele Norden, men det var forskjellige dialekter som etter hvert utviklet seg til å bli egne språk. Altså Norsk, Svensk og Dansk. -
Period: 700 to 1350
Norrønt
Norrønt var språket i Norge og landene i vest(Sverige,Danmark,Finland).Norrønt ble brukt i vikingtiden og middelalderen. Vikingene tok med seg språket, og folk snakket også norrønt på Island, Grønland og Færøyene. Overgangen fra urnordisk til norrønt skjedde i perioden 500 til 700. -
800
Vikingtiden
Under vikingtiden reiste de norske vikingene rundt om de nordiskelandene og Storbritannia og påvirket de andre landene med norsken og nørront. Spesielt Island. -
1350
svartedauden
Svartedauden var under den mellomnorske perioden som varte fra omtrent 1350-1550. Svartedauden tok livet av 2/3 av befolkningen så mange av de som kunne skrive og lese døde. Det Norske skriftspråket hang i en tynn trå. -
Period: 1350 to 1550
Mellomnorsk
Språket vårt utviklet seg mye, grunnet hvor mye vi tok inspirasjon i fra våres naboland. Mellomnorsk var et norsk språk som var rundt svartedauden-tiden. Mellomnorsk tok gradvis over for det norrøne språket etter svartedauden hadde herja landet omkring 1349. Mellomnorsk avslo norrønt og det utviklet seg til noe lignende nynorsk. -
Period: 1523 to
Dansketiden
I denne perioden var Norge i Union med Danmark og det Norske språket ble sterkt preget av dansken. Disse to landene har en felles konge, denne kongen bestemte at Norge måtte ha dansk som skriftspråk. På denne tiden var avstanden mellom Skrift og talespråket stor. Skriftspråket var Dansk og talespråket var mer Norsk. -
Henrik Wergeland
En kjent dikter innenfor roman. storebroren til Camilla Collet som var forelsket i Johan Welhaven som var Henriks erkefiende, de var uenige om alt og lattergjorde hverandre offentlig. -
Knud Knudsen
Knud Knutsen var en lærer og han ville fornorske dansken gradvis. Ett eksempel på et av hans mål var å fjerne stumme bokstaver og putte inn harde konsonanter som K, P og T istedenfor G, B og D. Etter litt endringer har det blitt til det vi kjenner som bokmål. -
Ivar Aasen
Ivar Aasen var en lærer og dikter. Han ville at Norge skulle få et eget unikt skriftspråk, så i 1840 dro han rundt i landet og hørte på folket sine dialekter og skapte det han kalte landsmål, men senere har fått navnet nynorsk. -
Period: to
Moderne Norsk
Moderne norsk er språket vi snakker og skriver i dag, med bokmål og nynorsk som skriftformer -
Grunnloven
Norge fikk sin egen grunnlov i 1814, 17.mai. Da var det slutt på dansketiden og danskene bestemte ikke lenger over Norge og vi ble en egen nasjon. Men skriftspråket var fortsatt dansk. Talespråket var norsk med forskjellige dialekter og talemåter. Det var noen som ville fornorske språket mens andre ville holde dansken som skriftspråk. Dette førte til språkdebatten på 1830 tallet. -
Språkdebatten
Det var noen som ville beholde det danske skriftspråket og disse ble kalt Danomoner. Andre ville fornorske skriftspråket ogdisse ble kalt patrioter. To eksempler på disse Patriotene var Ivar Aasen og Knud Knutsen. -
Johan Welhaven
En forfatter som var aktiv under språkdebatten. Han konkurrerte mot Henrik Welhaven, men var forelsket i hans lillesøster Camilla Collet -
Asbjørnsen og Moe
Peter Asbjørnsen og Jørgen Moe reiste rundt i små bygder i hele Norge for og samlenorske historier, sagn og fortellinger som i dag er svært populært -
Likestilt
Nynorsk og bokmål ble begge skriftspråk, så nå har Norge to skriftspråk å velge mellom. De fleste brukte bokmål, men det var mange som ikke sluttet å bruke dansk, for de synes det var lettere å skrive det de har blitt opplært til. -
Jamstellingsvedtaket
Jamnstillingsvedtaket var et viktig vedtak for Norsk språkhistorie. Det handler om at språket og målformen kom mer og mer inn i politikken, og da venstre vant stortingsvalget i 1884,innførte de landsmålet og likestilte de to målformene: Riksmål og landsmål. Nå var disse blitt Norges to offisielle skriftspråk og dette vedtaket gjelder fremdeles den dag i dag. -
Samnorsk
Nynorsk og bokmål skulle legges sammen til ett eget språk som het samnorsk. Ordet samnorsk ble lansert av Moltke Moe i artikkelen Nationalitet og kultur i Samtiden i 1909. Folket gikk i protester og etter hvert måtte de gi opp samnorsken. Det var mest tilhengere av riksmålet som protesterte. -
Period: to
Norske språk idag
Språket i Norge i dag er veldig påvirket fra andre land. vi begynner å få engelske selngord som for eksempel sorry, i dont know og Nice. Språket slikt det er i dag har forandret seg mye fra 1960 tallet, det er mer sleng å flere banneord. Vi har også tatt slengord fra innvandrere, slike ord eller slikt språk blir kalt kebab Norsk. Kebab Norsk er måten innvandrerne snakker på, litt sånn slengete språk med rar utale, Vi i Norge har også tatt med det i språket vårt. -
Kebabnorsk
Vi har tatt imot slengord fra innvandrere, slike ord eller slikt språk blir kalt kebab Norsk. Kebab Norsk er måten innvandrerne snakker på, litt sånn slengete språk med rar utale, Vi i Norge har også tatt med det i språket vårt. -
kilder