Norrøn litteratur

Norrøn poesi

Jan 1, 790

Den norrøne poesien består av eddadikt frå Eldre Edda,skaldekvad og kristenkvad. Ei særegen form er karakteristisk for eddadikt og skaldekvad. Eddadikta er teknisk sett dei enklaste, medan forma på nokre av skaldekvada er svært avansert. Biletet av dei barbariske vikingane frå ei førsivilisert verd blir undergravd av den avanserte litteraturen dei omgav seg med.
Biletekjelde: Henrik Sendelbach (https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=256880')

Skaldekvad (2)

Jan 1, 800

Mykje av skaldediktninga er hoffpoesi og hyllingskvad til kongar og høvdingar. Skaldane var imidlertid også dei første journalistane våre fordi mange av kvada er knytte til spesielle bragder, hendingar, slag, reiser, dramatiske ulykker og skjebnebestemmande hendingar. Skaldane hadde høg status i samtida. Den første skalden var Brage Boddason. Den norrøne litteraturen fortel om ca. 250 skaldar. Bildekjelde: https://commons.wikimedia.org/wiki/Heimskringla?uselang=nb#/media/File:Olav_den_helliges_

Skaldekvad (1)

Mar 1, 800

Gjennom skaldekvada møter vi dei første kjente diktarane i norsk litteratur. Det finst ikkje ei einaste samling kor desse kvada er samla, men dei blir siterte i sagalitteraturen, ofte som historiske kjelder. Ein veit så pass mykje om enkelte skaldar at ein kan anslå omlag når dei levde. Derfor kan ein sjå at det kan ha gått hundre år frå eit dikt har blitt sagt fram, til det har blitt nedskrive.
Biletekjelde: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/83/Olav_den_helliges_saga_CK8.jpg?us

Forma til skaldekvada

Mar 1, 800

Lausaviser er ei lita, kort strofe. Det finst to typar av lengre skaldekvad, dråpe og flokk. Ei dråpe består gjerne av 20 strofer som høyrer logisk saman, i tillegg finst det innslag av omkved. Ein flokk manglar stev og kan vere lausare samanknytt. Dråpa var det gjevaste. Det kunne vere ei fornærming å seie fram ein flokk for kongen i staden for ei dråpe.

Rima i skaldekvada

Mar 1, 800

Eit meir avansert rimsystem og eit meir komplisert biletespråk er det som skil skaldekvada frå eddadikta. Ordstillinga kan vere annleis. Skaldekvada innheld ein annan rimtype i tillegg til stavrimet, innrim. Innrim inneber at to stavingar rimar på kvarandre ved å ha lik konsonantlyd etter rotvokalen: Margr ril dømes rimar på borga. Dette blir kalla halvrim (skothending). Om både rotvokalane og konsonantane rimar, utgjer dette eit heilrim (adalhending).

Språkbilete i skaldekvad (1)

Mar 1, 800

Dei språklege bileta blir kalla kenningar. Desse var ofte språklege omskrivingar som måtte tolkast som reine gåter. Mange kenningar var enkle, til dømes betydde havets hest skip. Andre kenningar var svært gåtefulle. Ofte var desse så innfløkte at ein måtte kjenne koden for å klare å tolke dei. Snorre forklarer mange kenningar i Den yngre Edda.

Språkbilete i skaldekvad (2)

Mar 2, 800

Den andre typen omskriving i norrøn poesi er heiti. Eit heiti er eit poetisk ord som blir brukt i staden for eit meir kvardagsleg ord. Eit døme frå moderne tid kan vere at ein brukar ordet får i staden for sau. Får er da eit heiti.

Øyvind Finnsson/ Øyvind Skaldespille

Mar 1, 920

Øyvind Skaldespille er den mest kjente norske skalden. Han var sannsynlegvis den alle første blant norske diktarar som tok i bruk intertekstuell metode. Det vil seie at han alluderer til eller brukar andre kjente kvad i eiga dikting. Øyvind Skaldespille er kjent for "Hákonarmál", eit minnedikt om Håkon den gode. Minnediktet er eit fyrstedikt, som har mål om å opphøye den avdøde kongen. Etter Hákonarmál" finst det ikkje fleire fyrstedikt frå norske skaldar.

Eiríksmál (Skaldekvad)

Mar 1, 954

Dette er eit anonymt skaldekvad og eit minnedikt om Eirik Blodøks. Gunnhild, enka til Eirik, bestilte dette kvadet etter at Eirik hadde falle i England i 954. Nokre få stofer er attgjevne i "Fagerskinna". Kvadet eksisterer berre som eit fragment.Diktet startar med eit møte med Odin medan han førebur seg på å ta imot den store vikingkrigaren i Valhall.

Kristninga av Noreg og norrøn litteratur

Jan 1, 1000

Religionsskiftet i Norden som gjekk føre seg på 1000-talet var ein dramatisk omkastingsprosess med store konsekvensar. Religionsskiftet er ei kildekritisk problemstilling når det gjelder lesing av den norrøne litteraturen. Dei tekstane som er blitt bevarte, er i store grad skrivne av geistlege og andre med kristen tru. Ein kan dermed spørje seg følgande spørsmål: Kor mykje blei senurert bort? Kor mykje blei endra både ufrivillig og med vilje? Kjelde: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Olav

Kristninga av Noreg og norrøn litteratur forts.

Jan 1, 1000

Frå eit litteraturhistorisk synspunkt er det særleg viktig å hugse at sjølv den historiske rekkefølga mellom litteratur om førkristen tid og teksar med kristent innhald er ugyldig. Omsetjingar av helgenlegender var truleg blant dei første tekstane som blei skrivne på norrønt språk. Dermed er det mogleg at det litterære biletet av den førkristne vikinghelten er påvirka av den kristne martyr.
Biletekjelde: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Olav_den_hellige_(V%C3%A6rnes_kirke).jpg?uselang=n

Gunnlaug Ormstunge

Mar 3, 1000

Gunnlaug Ormstunge var dikter. Som attenåring reiste han ut i verden og framsa kvad og hylningsdikt til konger og andre storfolk. Han ble belønnet stort, og ble en holden mann med sin diktekunst. Han var ikke alene om å vinne stor rikdom for sin skaldekunst. Vi kjenner til minst femti slike belønningsfortellinger. Men du trengte ikke å være omreisende ”hoffpoet”. Den norrøne skalden jobbet like gjerne tett på sin konge, og framsa kvad både i krig og fredstid.

Lovtekstane

Mar 10, 1035

Noreg har frå gamle tider vore styrt av at ein samla seg i regionale ting for å fatte felles avgjerd. Dommane vart tidleg avsagde etter sedvane. Det kom fire ting i landet, Eidsivating, Frostating, Gulating og Borgarting. Ein hadde og’ bylovene. Den best bevarte lovteksten er Gulatingsloven frå ca.1250. Tekstane er underhaldande, levande og spennande – dei ber preg av å ha vore skrivne ned etter hukommelse og har eit munnleg preg. Dei gir eit innblikk i kvardagshendingar og kvardagsproblem.

Det latinske alfabetet (1)

Mar 2, 1050

Før kristningen tok til i Norge skrev vi med runer. Et alfabet som fungerte til sitt bruk, men det ble sjeldent skrevet lange og omfattende tekster. Med det latinske alfabetet åpnet det seg en mulighet for å skrive lengre tekster, og hensikten var å få fram en religiøs diktning for å belære om kristen tro og moral.
Bildekilde: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Ornamental_Alphabet_-_16th_Century.svg?uselang=nb

Det latinske alfabetet (2)

Mar 2, 1050

Samtidig ble det oversatt store mengder europeisk litteratur som ble brukt i kongens hoff. Den første historien som ble gjendiktet til norrønt var historien om Tristan og Isolde.

Kristenkvad (1)

Mar 2, 1050

Kristendommen kom til å forandre det poetiske språket, men det tok tid. I byrjinga blei kristne tema presenterte ved hjelp av gamle poetiske former. Ein teikna eit bilete av Kristus som kunne minne om den sigrande kongen. Mange tidlege kristenkvad brukar det gamle kenningssystemet og versemålet drottkvætt, men dette var diktning for spesielt invidde. Ikkje tilgjengeleg for alle. Biletekjelde: Gunnar Creutz (https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Frigger%C3%A5kers_kyrka_Kristus )

Kristenkvad (2)

Mar 4, 1050

Kristendommen trengte ei dikting som kunne famne alle. Dei kristne skaldane søkte derfor etter enklare versemål i eddadikta. "Lilja" syner ei tilpassing av poesien som gir betre rom for eit nytt religiøst uttrykk, ein heilt ny poetisk retorikk.. Kryssrim var ei nyskaping. Ein fokuserte meir på lidinga til Kristus enn Kristus som den sigrande kongen. Kjelde: Achird https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Triumfkrucifix_fr_Skeby_kyrka_i_Västergötland_0888.jpg?uselang=nb

Fra muntlig til skriftlig fortellerkunst

Mar 2, 1100

Norrøn litteratur kjenner vi hovedsakelig fra pergamenthåndskrifter fra 1100-tallet og utover. Som regel var det kristne munker som skrev. Før det hadde den norrøne fortellerkunsten levd på folkemunne. Vi vet ikke hvor lang denne tradisjonen har vært, men med skriften kom flere av disse fortellingene fram igjen. Helt sikkert omskrevet og gjenfortalt med kunstnerisk frihet. Vi trenger ikke være så opptatt av periodiseringen, men heller forstå at muntlig og skriftlig epoke har glidende overganger.

Norge som europeisk stat (1)

Mar 2, 1150

Vikingtiden og den norrøne kulturen har blitt formidlet til oss som noe særegent. Noe helt unikt. Noe som bare handler om Norge. Noe uberørt og enestående. Faktum er at i tiden 1000 til 1350 ble Norge en europeisk nasjon som orienterte seg internasjonalt og hentet kulturimpulser utenfra.
Bildekilde: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Europe_orthographic_Caucasus_Urals_boundary.svg

Norge som europeisk stat (2)

Mar 2, 1150

Vi tror at kulturen vår er bygget opp av historier om norrøne guder, barske konger som trakk sverdet ut av sin egen mage og kjempet videre og skalder som framsa sine kvad midt i krigens herjinger. Men uten impulser utenfra som det latinske alfabet og kristendommen hadde vi kanskje ikke kjent til disse historiene.
Bildekilde: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Europe_satellite_globe.jpg

Martyrlegender (2)

Mar 10, 1150

Ofte fremstilles personene ikke bare ved en enkel hendelse, men med hele deres liv og dette livet fremstilles hellig, gjerne etter mønster om Jesu liv. Disse heltene og helgenene kunne fremstilles som dydsbilder og som skremmebilder i prester og dommeres taler til folket. Mange av disse historiene er skrevet ned i homiliebøkene som prestene brukte som utgangspunkt for talene sine.

Martyrlegender (1)

Mar 10, 1150

Martyrlegender er funnet i norrøne håndskrift, og disse hadde stor plass i gudstjenestelivet i Norge. I tillegg er mange av heltehistoriene i Norge skrevet i samme stil som martyrlegender eller pasjonslegender. Selv om historiene handler om norske helter fra før kristendommens inntog i landet, bærer stilen de er skrevet i preg av måten bibelske berettelser om helgener og martyrer er skrevet i religiøse tekster og i bibelen.

Historia de atiquiante regum Norwagiensum (Historia om dei gamle norske kongene)

Mar 10, 1180

Skriven av første kjente historikaren i Noreg, Tore – Theodororicus monachus. Ein munk, og teksten er skriven på latin. Denne boka er nytta som kilde for den første kongesagaen vi har på norrønt språk - Ágrip. Ei bok som berre er bevart i fragment. Etter disse bøkene har det vore skriven mange sagaer. Det som kjenneteiknar sagaene er at dei er historieverk, men med fiksjon i stilen for å framstille kongane slik dei sjølv ville framstillast.

Haraldskvædi (Skaldekvad)

Jan 1, 1220

Dette er eit betydeleg fyrstedikt. Kvadet er mellom anna kjent frå "Fagrskinna" (1220). Sannsynlegvis er det Torbjørn Hornklove som er diktaren. Hornklove tyder ramn, og har sannsynlegvis med dei to ramnane til Odin å gjere. I Haraldskvædi møter vi diktar-ramnen til Thorbjørn. Skalden fortel om samtalen har høyrde mellom ei kvit og lyshåra valkyrie og ein ramn. Det blir fortalt om slaget ved Hafrsfjord og korleis det er å vere ein del av hirden til kongen,

Høvisk litteratur (1)

Mar 4, 1226

Høvisk litteratur er diktning som er knyttet til aristokratisk ideologi og kultur i europeisk middelalder. Den høviske diktninga hadde sin storhetstid i høymiddelalderen på 1100- og 1200-tallet, og ble gjerne fremført av trubadurer. Høvisk diktning finnes både i dikt- og prosaform. Den første romanen på norsk heter Tristan og Isolde, og ble skrevet ned i 1226 av broder Robert etter kong Håkon Håkonssons initiativ. BIldekilde: <a href='https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/91/Bussiere_

Høvisk litteratur (2)

Mar 4, 1226

Den høviske diktningen beskrev den lidenskapelige kjærligheten i større grad enn den norrøne diktningen. Men tradisjonen med arrangerte ekteskap for kongebarna fortsatte. Kjærligheten i seg selv var ikke nok. Strategiske allianser var viktigere.
Bildekilde: Skosole (https://commons.wikimedia.org/wiki/File:EksKJæ.JPG?uselang=nb)

Nye historieframstillingar kjem. Morkinskinna, Fagrskinna og Heimskringla.

Mar 10, 1230

Heimskringla er den mest kjende og betydelege historiske framstillinga. Den er skriven av Snorre Sturlason. Heimskringla er ikkje ei historiebok slik vi kjenner dei i moderne tid, men han gjorde som vår tids historikarar og skreiv boka si ut frå kva for historiske kjelder han hadde da han levde. Heimskringla inneheld 17 sagaer, frå Ynglinga saga til Magnus saga Erlingssonar. Biletekjelde: Halfdan Egedius https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Sejdmen.jpg?uselang=nb

Eddadikt (2)

Jan 1, 1270

Stavrim er den grunnleggande prisnippet i forma til eddadikta. Eit stavrim består av to eller tre stavar. Hovudstaven er obligatorisk og fell alltid på den tredje trykktunge posisjonen. Dei to andre som som ligg på dei to første trykktunge posisjonane, blir kalla støttestavar.
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Codex_Regius_of_Eddaic_Poems.jpg?uselang=nb

Gude- og heltedikt

Jan 1, 1270

Eddadiktinga har eit begrensa omfang. Ho blir delt inn i to grupper av dikt, gudedikt og heltedikt.

Gudedikt

Jan 1, 1270

Ein kan finne elleve gudedikt i "Codex Regius". Dei norrøne gudedikta er dei einaste dikta om heidenske gudar som fortsatt eksisterer i heile det germanske språkområdet. Dei mest kjente gudedikta er Håvamål, Trymskvida og Voluspå. Biletekjelde:https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Odin#/media/File:MELLIN(1850)_p1.156_ODEN.jpg

Eddadikt (1)

Jan 1, 1270

Eddadikta kjenner vi først og fremst frå eit islandsk håndskrift, Codex Regius av Den Eldre Edda. Ein kan og finne eddadikt i "Hauksbók". Dessutan er ein del av eddadiktinga sitert av Snorre i Den yngre Edda.Kjelder viser at både innhaldet i dikta og versemåla er kjente frå andre verk frå tidlegare tider.
Biletekjelde: Christian Krogh https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Snorre-sturlasson.jpg?uselang=nb

Håvamål, Trymskvida

Jan 1, 1270

Håvamål innheld ei rekke råd og reglar for korleis menneska skal leve saman. Trymskvida er eit artig eddadikt som fortel om da Trym stal Tor sin hammar. Forskarar blir ikkje samd i om Trymskvida er eit gammalt eller eit ungt gudedikt. Kanskje tore ein å spøke med gudane fordi heidenskapen stod trygt blant folk. Eller tore ein spøke fordi heidenskapen var på hell? Biletekjelde: W.G.Collingwood (https://commons.wikimedia.org/wiki/File:The_Stranger_at_the_Door.jpg?uselang=nb)

Heltedikt (2)

Mar 1, 1270

Det finst motiv frå Sigurd-segna i fleire land. Forteljingane om Sigurd levde i balladediktninga i middelalderen i heile det nordiske området. Ein finn og motiv frå segnene på norsk stavkykjer.
Biletekjelde: Jeblad (https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Sigurd_F%C3%A5vnesbane.jpg?uselang=nb)

Voluspå

Mar 1, 1270

Voluspå handlar om korleis kosmos blei til og om verdas skjebne. Versjonen som står i "Codex Regius", består av 62 strofer. Voluspå kan hovudsakleg bli betrakta som ein monolog. Diktet kan ha fellestrekk med skaldekvad, mellom anna i forhold til innleiinga og det at det har omkved. Voluspå inneheld element som kan tyde på kristen påverknad. Diktet er poesi av høg klasse, ikkje berre pga. rimtekniske verkemiddel, like mykje pga. visuelle bilete, naturskildringar, eineståande fargeverknadar.

Heltedikt (1)

Mar 1, 1270

Heltane i desse dikta er eventyrheltar, ikkje biografiske figurar. Dette er tragiske forteljingar som har blitt fortalde i eit stort germansk område, eit fåtal er spesifikt norrøne. Dei fleste heltedikta er knytta til segna om Sigurd Fåvnesbane. Dette segna stammar frå eit tysk område.
Biletekjelde: Marieke Kuijjer (https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Hylestad_-_Sigurd_Sucking_Thumb.jpg?uselang=nb)

Religiøs prosa

Mar 10, 1320

Den eldste bibeloversettelsen på nørrønt er Stjórn som er et samleverk av frie oversettelser, fortellinger og mer eller mindre lærde kommentarer. Arbeidet med dette verket ble satt i gang av Håkon 5. Likevel er nok ikke dette det første da det bygger på eldre arbeider fra før 1200. Resulterte dessverre ikke i noen fullstendig bibel.

Nasjonsbygging (1)

Mar 2, 1880

Da debatten om løsrivelse fra Sverige foregikk på slutten av 1800-tallet ble den norrøne kulturen brukt for å gi folk en identitetsfølelse bygd på gamle helter og historisk storhet. Det var viktig å trekke fram egenarten vår for å skille oss fra de andre.
Bildekilde: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Union_Jack_of_Sweden_and_Norway_(1844-1905).svg?uselang=nb

Nasjonsbygging (2)

Mar 2, 1880

Norge var noe helt spesielt. Både naturen og den norrøne storhetstiden ble brukt for alt det var verdt. Ikke minst forfattere som Bjørnson og Ibsen brukte dette i sin diktning. Og polarheltene Nansen og Amundsen hadde et ”slør” av vikingstorhet over seg.
Bildekilde: https://commons.wikimedia.org/wiki/Roald_Amundsen#/media/File:RoaldAmundsen.JPG

Bibeloversettelse

Mar 10, 1900

Det er først her at den første bibeloversettelsen direkte fra grunnteksten kommer på norsk. Etter reformasjonen har Norge hatt dansk bibel.

Nasjonal identitet (1)

Feb 22, 1994

Den norrøne litteraturen har blitt brukt i nasjonsbygging og skaping av en nasjonal identitet. Vi velger å vise til vikingtid når vi skal briske oss, og speile oss i en storhetstid i møte med andre kulturer. Vi henter selvfølelsen fra vikingtiden og den definerer oss som et folk med særpreg.
(Kilde: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Norske_flagg.jpg?uselang=nb)

Nasjonal identitet (2)

Feb 22, 1994

Vi drar nytte av den nasjonale storhetstiden innenfor turisme og ikke minst når det skjer store internasjonale arrangementer i landet vårt. Det beste eksempelet er kanskje OL på Lillehammer i 1994 der vikingtematikken gikk igjen.
Bildekilde: Der Checkerboy (https://https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Vikingskipet_Hamar.jpeg?uselang=nb)