Mellomkrigstiden

Arbeiderpartiet radikaliseres

1918

På et ekstraordinært landsmøte i Arbeiderpartiet i 1918 vedtok flertallet en uttalelse der de bestemte at ved nødvendighet ville de bruke «revolusjonær masseaksjon» for å vinne samfunnsmakten.
Siden arbeiderpartiet ble opprettet i 1887, hadde partiet vært reformistisk. Det vil si at de ville vinne makten innenfor rammene av det parlamentariske systemet. Med vedtaket i 1918 sa partiflertallet at de var villige til å gå til revolusjon om omstendighetene lå til rette for det.

Arbeiderpartiet inn Komintern

1919

I 1919 meldte Arbeiderpartiet seg ut av den 2. internasjonale og inn i Komintern.
- 2. internasjonale var en sammenslutning av sosialistiske partier i Europa mellom 1889 og første verdenskrig.
- Komitern var en internasjonal sammenslutning av kommunistiske og venstresosialistiske partier, som ble stiftet 4. mars 1919.

Norges Kommunistiske Parti stiftes

1923

Norges Kommunistiske Parti ble dannet av mindretallet på Arbeiderpartiets landsmøte i 1923. NKP til å utgjorde den norske seksjon av Komintern og fulgte dens paroler nøye. NKP fikk fra starten 13 stortingsrepresentanter, som brøt ut av Arbeiderpartiet. Ved stortingsvalget 1924 ble bare seks av disse gjenvalgt, og ved valget 1927 gikk tallet ytterligere ned til tre, hvorav to vendte tilbake til Arbeiderpartiet i løpet av perioden.

Arbeiderpartiet ut av Komintern

1923

Årene som fulgte skapte Komintern-medlemskapet mye uro innad i Arbeiderpartiet. Da Komintern vedtok nye og strengere opptaksbetingelser sommeren 1920 (Moskva-tesene), protesterte høyresiden i partiet. I januar 1921 brøt den ut og etablerte Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti.
I1923 forlot nok et mindretall av partiet Komitern, og etablerte Norges Kommunistiske Parti.

Arbeiderpartiregjering i mindretall

1928

I 1927 ble Arbeiderpartiet største parti ved stortingsvalget, og kunne derfor danne regjering. Christopher Hornsrud dannet derfor i januar 1928 Norges første Arbeiderparti-regjering, hvor han selv var stats- og finansminister. Regjeringen ble felt på regjeringserklæringen og gikk av etter bare knappe tre uker. Likevel fikk regjeringsdannelsen stor betydning, ikke minst fordi Arbeiderpartiet hadde vist at det både kunne danne regjering og følge parlamentariske spilleregler.

Børskrakket i New York

1929

Wall Street – krakket i 1929 var sammenbruddet på New Yorks fondsbørs.
Krakket skapte langvarig høy arbeidsløshet i Norge, men førte også med seg fornyelse og vekst.
Veien ut av krisen tok ikke like lang tid i Norge som andre steder, dette grunnet den politiske og økonomiske veksten Norge hadde i denne perioden.

Quisling stifter Nasjonal Samling

1933

Nasjonal Samling, NS, var et norsk politisk parti, grunnlagt i 1933 og oppløst ved frigjøringen i 1945. Partiet ble ledet av Vidkun Quisling.
Partiet hyllet tanken om den overlegne «nordiske rase», og samlet opp en rekke av krisetidens misnøyereaksjoner mot parlamentarismen og mot demokratiet mer allment.

Kriseforlik Arbeiderpartiet og Bondepartiet

1935

Kriseforliket ble inngått i mars 1935 og innebar at Bondepartiet støttet Arbeiderpartiets budsjettforslag for å øke sysselsettingen. Til gjengjeld gikk Arbeiderpartiet inn for økte jordbrukssubsidier.

Regjeringen Nygaarsvold

1935

Johan Nygaardsvolds regjering ble utnevnt av kong Haakon VII i statsråd 19. mars 1935, med virkning fra 20. mars 1935.
Denne regjeringen kom etter at det var inngått et forlik i Stortinget mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet.

Det tyske Polenfelttoget

1939

Invasjonen av Polen var den tyske og sovjetiske invasjonen av Polen i 1939, startskuddet til andre verdenskrig i Europa.