Tidslinje

[KAP 1] - De tidligste mennesker og samfunn

200,000 BCE

Menneskets historie starter i Afrika. Der utviklet mennesket seg i millioner av år. For ca. 200 000 år siden dukket homo sapiens opp. Drevet av klima endringer og jakten på næring spredte menneskene seg til resten av verden. I ca 80% av vår tid på jorden har mennesket levd som jegere og samlere.

[KAP 1] - Mesopotamia

3500 BCE

Den første sivilisasjonen vi vet om, lå i Mesopotamia. Det tilsvarer omtrent dagens Irak.

[KAP 1] - Egypt

1500 BCE

Av alle sivilisasjoner vi vet om, er egypterne definitivt de mest historiske og spennende. De etterlot seg store bygg som er vanskelig å forklare. Spektakulære historier gjennom hieroglyfer. Men selve kjernen i den egyptiske sivilisasjonen var den guddommelige kongen eller farao. Han var mer en gud enn en hersker, hans eneste oppgave var å sørge for at Nilen flommet over og sikret samfunnets livsgrunnlag. For det fikk han hele herredømmet.

[KAP 2] - Antikken

800 BCE

En blomstringstid for gresk og romersk kultur.

[KAP 2] - Antikkens Hellas / Polissamfunn

800 BCE

Under Antikken var Hellas et polissamfunn. Et polissamfunn er et samfunn med mennesker som har definerte borgerrettigheter. Kvinner, innflyttere og slaver ble ikke regnet som borgere på denne tiden, kun menn, jordeiere og krigere.

[KAP 3] - Middelalderen

500

Middelalderen er tidsrommet mellom Romerrikets fall og nytiden i europeisk historie. Middelalderen varte fra ca år 500 til rundt 1500. Her handlet alt om å gjenskape idealene fra antikkens kunst og litteratur

[KAP 3] - Kirken

750

Kirken var en viktig del av middelalderen og utviklet seg som en stor og mektig organisasjon i løpet av tidsperioden. Spesielt personer med høy rang innen kirken hadde mye makt i samfunnet. Alle var pliktig til å betale en type "skatt" til kirken, uten noen særlig begrunnelse.

[KAP 3] - Føydalisme

1000

Føydalismen er en betegnelse som betegner styringssystemet i store deler av Europa under middelalderen. En lensherre var en adelig som eide jord og land. En vasall fikk tildelt et stykke jord av lensherrens land til jordbruk. Som motytelse skulle vasallen gjøre krigstjeneste for lensherren. De gjensidige pliktene og rettighetene mellom lensherrer og vasaller danner grunnlaget for føydalismen.

[KAP 3] - Jordbrukssamfunnet

1100

I høymiddelalderen (ca 1000-1300) var jordbruket en sentral del av utviklingen i samfunnet. De kunne nå produsere mat enklere og mere av det. Jordproduksjonen økte og folketallet steg.

[KAP 3] - Svartedauden

1350

Svartedauden var en omfattende og dødelig pest som herjet i Europa på 1300-tallet. Grunner til at svartedauden ble såpass omfattende var på grunn av dårlig hygiene, dårlig kunnskap og generelt lite utdanning eller kjennskap til en slik pest.

[KAP 4] - Norsk middelalder

1400

Middelalderen kom ca 300 år senere til Norge, hovedsakelig skjedde mye av den samme utviklingen. Bortsett fra at i Norge var i et sentralt utviklingstrekk hvor makten gikk fra småkonger eller høvdinger til et rike underlagt av en overordnet kongemakt.

[KAP 4] - Middelalderen i Norge

1420

De norrøne sagaene er sentrale kilder til norsk middelalder. Andre kilder er for eksempel skaldekvad, lover, diplomer, jordebøker, utenlandske krøniker, annaler, gårdsnavn og arkeologiske funn.

[KAP 4] - Vikingtiden

1440

Under middelalderen foregikk også vikingtiden i Norge. Den regnes fra år ca. 800 til rundt 1050. Vikingene var noen av de voldeligste generasjonene vi har sett, vikingtiden var en kamp om ressurser og makt. De reiste rundt og plyndret i hele Skandinavia.

[KAP 4] - Indre og ytre ekspansjon

1450

I tidlig middelalder økte folketallet i Norge. Dette skjedde på grunn av bedre muligheter til mat produksjon og dermed steg folketallet, det er uvisst hvor mange mennesker som bodde i Norge ved tidlig middelalder. Mange utviklet også gode ferdigheter som håndverker eller båtbygger, med skip fraktet de etterspurte varer som pelsverk, dyrehuder, dun, horn, hvalrosstenner og produkter av kleberstein og jern til utlandet.

[KAP 5] - Oppdagelser og kulturmøter

1500

Da middelalderen tok slutt, samt vikingtiden, var Europa i vekst. Et byborgerskap med penger på bok skapte grunnlag for en kunstrevolusjon kalt renessansen.

[KAP 5] - Leonardo da Vinci

1505

Leonardo da Vinci var en av de største, mest mangsidige begavelsene europeisk kultur har fostret. Han var blant annet maler, billedhogger, arkitekt, ingeniør, oppfinner og vitenskapsmann. Leonardo var et fjes for renessansen og ble til og med kalt det ideelle "renessansemennesket".

[KAP 5] - Den italienske renessansen

1550

Den italienske renessansen betegner den tidligste fasen av renessansen. Dette var overgangsfasen fra middelalderen til mer tidlig moderne tid.

[KAP 5] - Viktige figurer i renessansen

1600

Nicolas Copernicus som var en prøyssisk astronom. Christoffer Columbus som var handelsmann og utforsker. Vasco de Gama som var en portugisisk oppdagelsesreisende mann.

[KAP 6] - Religion og styreformer i Europa

1650

Dette var en periode hvor kirken sto sterkt, men mange var mot kirkens makt. Rundt 1500-tallet ble det populært at den religiøse enheten skulle bli brutt. Nå ble det mere makt til kongefamilier og nye styreformer

[KAP 6] - Trettiårskrigen

1651

Trettiårskrigen er en felles betegnelse på alle krigene som foregikk i Mellom-Europa i perioden 1618-1648.

[KAP 6] - Martin Luther King jr

1900

Martin Luther var en amerikansk baptistprest. Han var en framtredende leder innen borgerrettighetsbevegelsen, også var han vinner av Nobels fredspris. Han er kanskje best kjent for en ledende figur innen rettigheter for undertrykkede minoriteter.

[KAP 7] - Norge i dansketiden

1901

Norge levde under Danmark fra ca år 1536-1814. i 1814 fikk vi vår egen grunnlov og ble en selvstendig nasjon.

[KAP 7] - Adelsveldet

1902

Adelsveldet var blitt en dominerende styreform i mange av de europeiske statene i løpet av middelalderen. Dette var rundt år 1537 og helt til 1660. Denne styreformen foregår ved at makten går til landsdeler og regioner.

[KAP 7] - Den store nordiske krig

1903

Den store nordiske krigen er krigen som fra 1700 til 1721 ble utkjempet mellom Danmark-Norge, Sachsen–Polen, Russland, Preussen og Hannover på den ene siden og Sverige under Karl 12 på den andre. I november 1700 ble russerne slått i slaget ved Narva, det skildres på bildet.