Utviklingen av atombegrepet og atommodeller

Leukippos og Demokrit

400 BCE

Forestilte seg at alle stoffer var bygd opp av små udelelige deler, og mente at det var plass mellom atomene slik at de kunne bevege seg

Aristoteles

350 BCE

Tok utgangspunkt i datidens elementlære, som sa at alt var bygd opp av jord, ild, vann og luft (de fire elementene). Han innførte også et femte element han kalte eteren, og mente at verdensrommet var bygd opp av dette.

John Daltons Atommodell

1800

Dalton så for seg atomene som små kuler, og tegnet dem som ringer rundt en bokstav. Han mente at et grunnstoff består av atomer som er helt like, og at de har den samme massen og de samme egenskapene. Det betyr at det er like mange forskjellige atomer som det er grunnstoffer.

Slutten av 1800-tallet

1890

Slutten av 1800-tallet ble en ny epoke i kjemiens historie. Kjemikerne fant etter hvert ut at atomene kunne deles opp i enda mindre partikler, og oppdaget at elektronene var negativt ladde og at atomene var elektrisk nøytrale. De fant også ut at atomene var flere tusen ganger tyngre enn elektronene

Thomsons rosinbollemodell

1898

I 1898 lagde den britiske fysikeren Sir Joseph Thomson en atommodell hvor han tenkte seg atomene som massive kuler med positiv ladning for å nøytralisere elektronenes negative ladning. Han så for seg at elektroner fordelt i et atom, var omtrent som rosiner i en bolle.

Ernest Rutherford

1911

I 1911 teste Ernest Rutherford Thomsons atommodell ved å utføre forskjellige eksperimenter . Ut i fra det kunne han trekke disse slutningene:
- Atomets masse og positive ladning må være samlet i sentrum av atomet, i atomets kjerne
- Kjernen må ha en liten utstrekning
- Rundt denne kjernen, i relativt stor avstand, er det så mange negativt ladde elektroner at kjernens positive ladning akkurat nøytraliseres
Forestillingen om at atomet var en kompakt kule måtte forkastes

Bohrs atommodell

1912

Med utgangspunkt i Rutherfords eksperiment ble det laget en ny modell av atomets oppbygning. Bohr tenkte seg at atomet er bygd opp av elektroner som kretser rundt en atomkjerne, på samme måte som planete kretser rundt sola
Bohrs atommodell blir ofte kalt elektronskallmodellen, eller skallmodellen
Han formulerte også to postulater som handler om atomets energi.

Dagens modell - elektronskymodellen

1926

I 1926 foreslo Erwin Schodinger en ny modell der elektronene ikke går i faste sirkelbaner, men befinner seg i mer diffuse skall
I dagens atommodell forestiller man seg "elektronskyer" som omgir atomkjernen. Prikkene i elektronskyen angir ikke elektroner, men sannsynligheten for at et elektron er på et bestemt sted