-
1961-1962
Startet med debatt om Grunnloven. Våren 1962 vedtok Stortinget med soleklart flertall både å endre Grunnloven og å søke om medlemskap. Dette ble uaktuelt etter at Frankrike under Charles de Gaulle nedla veto mot britisk (og dermed norsk) medlemskap. Det samme gjentok seg 1967. Norge er med i EFTA sammen med mange andre land. Britene hadde mest makt og da britene fikk et forbud, fikk også alle de andre landene er med i EFTA et forbud. -
1967
Det samme som skjedde i 1961-1962 gjentok seg dette året. -
1970-1972
Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet ble stiftet 1970 og hadde på det meste over 130 000 medlemmer. Av de politiske partiene var det Senterpartiet og Sosialistisk Folkeparti som representerte motstanderne. Høyre var det eneste politiske partiet som stod samlet på Ja-siden. I 1972 stemte 53,5 prosent mot medlemskap, 46,5 prosent for. -
1991-1994
Etter Maastricht-avtalen lå veien åpen for et tettere samarbeid, og fra 1993 ble EF omdannet til den europeiske union (EU). Forhandlingene ble avsluttet mars 1994, og ved folkeavstemningen 28. november 1994 ble det 52,2 % nei-stemmer. Nå ble Norges forhold til EU-landene regulert av EØS-avtalen. Det avgjørende argumentet mot medlemskap var skepsisen til den økte politiske integreringen i Europa, samt frykten for å miste nasjonal kontroll over fiskeriressursene.
