-
Aviser
de første norske avisene ble etablert i 1760-årene. i paragraf 100. paragrafen 100 åpnet likevel for at avisene kunne ha en samfunnskritisk profil. dette gjenspeiles i titlen som statsborgeren, patroulillen, den frimodige og den bergenske kontrollør. konge Karl Johan likte ikke at avisene kritiserte myndighetene eller unionen. -
Period: to
embetsmannsstaten og vern av grunnloven
den norske historikeren Jens Arup (1905-92)brukte begrepet embetsmannstaten om det politiske norge i perioden fra 1814 til 1884. han ville understreke embetsmenenes dominerende rollei styret av landet. en embetsmann var utnevnt av kongen til en høyre statlig stilling. han kunne også bare avskjedige av kongen. -
Bøndene i fleretall på stortinget
i 1833 var det det for første gang flere bøndet enn embetsmenn på stortinget. mens bøndene tidligere til en viss grad hadde sluttet opp om embetsmennenes styre , var det flere bønder som nå mente at de måtte få flere av sine egne representanter inn i nasjonalforsamling . -
kommunalt selvstyre
i 1837 vedtok Stortinget formannskapslovene. alle landkomunnernog byer skulle ha et folkevalgt formannskap og et representatskap(komunnestyre). fra formannskapet skulle en person velges til ordfører. alle ordførerne i et amt skulle igjen utgjøre et amtsformannskap sammen med amtmannen. -
motkulturene
rund 1800-tallet så kjempet norsk befolkning for å få eget norsk skriftspråk, mens embetsmennene skrev dansk. motkulturene i landet skapte sosiale felleskap og ga vanlige mennesker organisasjonerfaring. denne erfaringen fikk igjen betydning for den politiske deltakelsen i samfunnet. mange fra motkulturene ble senere sterkt engasjert i den politiske demokratiseringsprosessen utover på 1800-tallet. -
Thranebevegelsen
I desember 1848 stiftet den tidligere læreren og aviseredaktøren Marcus Thrane en arbeiderforening i drammen. 1848 var utrolig år med revolusjonære oppstander rundt om i Europa. Thrane ble inspirert av begivenheten og fikk aparken som redaktør i avisa. Thran arbeiderforening ble norges første politiske massebevegelse med nærmenre 300 lokalforening , hoved sakelig på på østlandet og sørlandet og trøndelag. -
1884 og parlamentarismens gjennombrudd
i februar 1884 falt dommen mot regjeringen. statsrådene som hadde rådet kongen til å nedlegg veto. ble fradømt embetene sine, resten fikk bøter. alle åtte dessuten fratre som statsråder. kongen prøvdeførste å finne andre til å ta over regjeringenansvaret, men innså snart at det var umulig å sette sammen en regjering som hadde stortingsflere tallet imot seg. dette egnes som gjennombruddet for framveksten av et parlametarisk system i norge