-
Period: to
Motkulturene
1800-tallet var århundret der ulike bevegelser skulle utfordre elitekulturen til embetsmennene. Eksamensfrie folkehøgskolebevegelse, norske tradisjoner i form av feks dans, nytt skriftspråk og lekmannsbevegelsen. Motkulturene skapte sosiale felleskap og ga vanlige mennesker organisasjonserfaring. -
Period: to
Embetsmannsstaten og vern av Grunnloven
Embetsmenn har dominerende rolle i styring av landet. Stortinget avslo endringsforslagene fra Karl Johan, som blant annet ønsket absolutt veto. Dette vernet er blitt kalt grunnlovskonservatismen. Viktig for å unngå en tettere sammenslutning av Norge og Sverige. -
Period: to
Avisenes nye samfunnsrolle
De første norske avisene ble etablert i 1760-årene og var underlagt offentlig sensur. Grunnloven innførte trykkefrihet, men med noen begrensninger.
Kong Karl Johan likte ikke at de kunne kritisere myndighetene og unionen, søknad om nedsatt porto.
Fra 1814-1850 ble 72 nye aviser etablert. -
Karl Johan konge
Foreslo flere endringer av Grunnloven, blant annet Storting hvert 5. år, absolutt veto, rett til å oppløse Stortinget og skrive ut nyvalg. -
Bøndene i flertall på Stortinget
Første gang: 1833. Mente nå de skulle få flere av sine egne representanter inn i nasjonalforsamlingen. John Neergaard var blant de fremste agitatorene, Ola-boka i 1830. -
Kommunalt selvstyre
Viktig mål for bøndene: redusere statens utgifter, sånn at skattenivået ble lavest mulig. Bøndene ønsket også lokalt politisk selvstyre. Lyktes i 1837, da Stortinget vedtok formannskapslovene. Direkte valg til lokalstyret. Viktig demokratiserende funksjon, fordi det blant annet ga folk motivasjon, forutsetninger og selvtillit til å prøve seg i rikspolitikken. -
Period: to
Thranebevegelsen
Marcus Thrane stifter en arbeiderforening i Drammen i 1848, etter å ha blitt inspirert av begivenhetene i Europa. I 1849 stifter han Kristiania Arbeiderforening. Norges første politiske massebevegelse med nesten 300 lokalforeninger.
Bevegelsen utgjorde nesten 30 000, mest håndverkere, arbeidere og småbrukere. Krav om allmenn stemmerett, bedre skoletilbud og bedring av husmennenes kår.
Ebbet ut ved at sentrale medlemmer + Thrane ble arrestert i 1851. -
Bondevennene
Søren Jaabæk stifter Bondevennene. 200 lokalforeninger. Sparepolitikk: bøndenes generelle ønske og svikt i avlinger/prisfall/konkurranse. Størst rundt 1870. Ebbet ut i takt med bedrede situasjoner. -
Årlige Storting
-
Period: to
Vetostriden
1872, 1874, 1877: møterett for statsråder. Grunnloven sa ikke noe om kongens vetorett i endringer av Grunnloven, bare utsettende vetorett i vanlige lovsaker. Noen: ingen vetorett, pga Grunnloven var blitt til av folket. Regjeringen og kongen: absolutt, pga maktfordelingsprinsippet. Flertallet: utsettende. 1880: Stortinget vedtar statsrådenes møterett. Riksrettstiltale mot regjeringen, pga de ikke møtte opp. Endte med dom mot regjering; alle statsråder må fratre og noen fradømt embetene. Sverdrup -
Parlamentarismens gjennombrudd
Februar 1884 falt dommen mot regjeringen. Statsrådene ble fradømt embetene sine + måtte fratre. Sommeren 1884 dannet Sverdrup regjering = Gjennombruddet for framveksten av det parlamentariske system i Norge. Årsaker: statsrådsaken=vetostriden, demokratisering, nasjonalisme. -
Venstre
Utvidet stemmeretten, vedtatt likestilling av landsmålet, innført sjuårig folkeskole og vedtatt en juryordning i rettsvesenet. Splittelse: sammensatt parti av bønder, lærere, akademikere. Kristenkonservative bønder Sørvest VS radikale og liberale byborgere Øst.
Sverdrup kritisert fra den liberale fløyen. Gikk av i 1889 etter at H varslet et mistillitsforslag mot ham. -
Høyre
Mistillit mot Sverdrup, noen historikere tolker det som at partiet nå aksepterte parlamentarismen. H var motstandere av de nye politiske reformene som utvidet stemmeretten, fordi tenkte at flertallet ikke hadde nok kunnskap og var redd for at hvis flertallet bestemte, ville mindretallet sitte med hele skattebyrden. Støttet også sosiale reformer som innføring av ulykkesforsikring for arbeidere. 1894: 49,4% ved stortingsvalget. -
Arbeiderpartiet
Stiftet i Arendal av en gruppe arbeiderforeninger. Partiets program: allmenn stemmerett, åttetimers arbeidsdag og bedre kår for arbeiderne. 1903 fikk Ap sine første representanter inn på Stortinget, Nord-Norge: slutt på hvalfangst, siden det ødela for fisket. 1905: radikal bevegelse, ettersom det ble direkte valg i enmannskretser. Boikott, gå-sakte-aksjoner. -
Unionsoppløsningen
1825-97: Mellomriksloven. 1895: truer med krig, trege forhandlinger.
1904: svenskene la fram nye lover for et svensk-norsk utenriksvesen, konsulatvesenet skulle være underlagt den svenske utenriksministeren = lydrikepunktene.
1905: Stortinget vedtok norsk konsulatvesen. Kong Oscar 2. la ned veto --> regjering gikk av i protest. Kongen så seg ikke i stand til å finne ny norsk regjering som var enig med han. 7. juni: enstemmig Storting vedtok at kongen ikke er norsk konge lengre. -
Folkeavstemning om unionsspørsmålet
- august: 368 208 for brudd, 184 mot. 280 000 underskrifter fra kvinner.
- oktober: kongen frasa seg tronen, etter forhandlinger i Karlstad.
-
Kongefamilien ankommer Norge
Carl --> kong Haakon 7.
Alexander --> Olav
269 563 JA - 69 264 NEI
